LITTERATUR: Magne Malmanger og Nils Messel: Ludvig Karsten, utstillingskatalog Nasjonalgalleriet, Oslo 1975, kat.nr. 36, omtalt s. 36.
Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995, avbildet s. 130.
Ludvig Karsten stilte ut 11 bilder på Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. De ble anmeldt til utstillingen for sent til å komme med i katalogen. De kom til annen opphenging 1. august.
Da Jubileumsutstillingen lukket for publikum i oktober 1914, var Europa i krig. Sommeren hadde Ludvig og Misse oppholdt seg i det idylliske Gilleleje på Nord-Sjælland. ...
Krigstrusselen gjorde at de om høsten valgte å dra opp til Kristiania, hvor de flyttet inn i det lille annekset i haven på Slemdal. Det var fremdeles så varmt i været at han kunne stå utendørs og male høstens branngule farveprakt. Så flyttet han staffeliet innendørs. Under den kalde vinteren 1914-15 satt Misse ofte modell, blant annet på kne foran den store, svartblanke koksovnen. Messel 1995, s. 132-133.
Omkring 1900 lot Ludvig Karstens far oppføre en moderne villa på Slemdal i Vestre Aker. ... Dagaliveien 5 sto ferdig i 1902. I en have på seks mål, den obligatoriske størrelsen på tomtene i området den gang, halveis gjemt bak tunge grantrær, reiste det seg et vakkert hvitmalt hus.
Det hadde noe så avansert som sentralfyr og telefon - "Slemdal nr. 1". Huset var stort. Men så skulle det også huse byggmesteren selv, alle hans seks barn, hans svigermor pluss tjenestepike. I haven ble det smått om senn bygget et anneks, som ved siden av skjul og utedo rommet en liten leilighet. Mange år senere kunne Ludvig Karsten ta inn her når han uanmeldt og plutselig dukket opp i hovedstaden. Her bodde han blant annet som nygift i tiden rundt første verdenskrig. Han kom aldri til å få noe annet tilholdsted i byen enn på Slemdal hos sin far og sine søstre, i hvert fall ikke av det permanente slaget. Messel 1995, s. 10.
Tiden omkring 1914 skulle bli en av de fredeligste og mest harmoniske perioder i kunstnerens liv. Det er da også ved denne tid han begynner å ta opp hva vi kunne kalle de intime, hjemlige genremotiver. Karsten delte så visst ikke Munchs uvilje mot kvinner som strikker og menn som leser, og modellene fortsetter med sine huslige sysler til godt inne i 20-årene. Malmanger/Messel, s. 36.