Olje på lerret
35,5x28,5
Signert og datert midt på t.v.: M. Stoltenberg. 1846.
Påtegnet med blyant på baksiden, på blindrammen: "97" og "Stavanger".
Haugar Vestfold Kunstmuseum, "Matthias Stoltenberg 200 år", 18. september-14. november 1999, avbildet i katalogen s. 30.
Vurdering
NOK 40 000–60 000USD 4 300–6 400EUR 4 000–6 000
LITTERATUR: Henrik Grevenor: Mathias Stoltenberg. En kunstner mellem to tidsaldre, Oslo 1935, avbildet s. 92 med tittel: "Ludvig Daae, Flekkefjord?", omtalt s. 112-113, og oppført blant Billeder, s. 158: "Ludvig Daae, professor, Flekkefjord. 1846. 34x27. Fru Hanna Daae, Stvg.".
Øivind Storm Bjerke: "Matthias Stoltenberg", utstillingskatalog "Matthias Stoltenberg 200 år" Haugar Vestfold Kunstmuseum, 18. september-14. november 1999, avbildet s. 30.
Når Stoltenberg maler barneportretter, gir han dem gjerne røde kinn.
Røde kinn var ... en konsesjon til oppfatningen at barn med farge i ansiktet var sunne og friske. Typisk for Stoltenberg er evnen til å skape en direkte kontakt mellom betrakter og den portretterte.
Etter et kort opphold i Flekkefjord i 1846, der han maler barnegeniet Ludvig Daae, la Stoltenberg penslene til side for en stund. Storm Bjerke, s. 26.
Stoltenberg reiste mye i Sør-Norge, i Trøndelag, på Vestlandet.
Frem og tilbake, fra nord og fra syd, med skib langs kysten eller skyss over fjellet. Av billeder han har malt disse årene kan vi se at han har tatt sig frem langs sørlandskysten fra Kragerø til Flekkefjord helt bort til Rogaland. Han hadde gode forbindelser på disse kanter. Stoltenberg'erne hadde i tidens løp erhvervet sig slekt i alle småbyene bortefter og i 1837 var hans tremenning, Gustava Kielland med sin elskede Gabriel rykket inn i Lyngdal prestegård. Meget taler for at Stoltenberg i 1846 har avlagt henne et besøk. ... Stoltenberg er nok blitt satt pris på i denne krets og elskverdigheten har i rikt mon kunnet strømme ham i møte fra den vevre, glade, lille prestekone.
En del billeder er bevart malt på denne tid og visstnok på disse kanter, ... ikke minst det interessante portrett av den senere professor Ludvig Daae også malt i 1846. Gutten bodde på den tid i Flekkefjord innen han samme år flyttet til Christiania. Det er riktig et gutteansikt, frekt, morsomt, forslukent og begavet. De store, glinsende øine, den brede munn med de tykke leber, det uregjerlige hår peker på en guttunge med temperament, vilje og egensindighet som gir oss en fortreffelig og forklarende forutsetning for den biske professor og lystige latiner. Grevenor, s. 111-113.
Ludvig Daae var 12 år da dette bildet ble malt.
