Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Kulturarv - Kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger.

Auksjon onsdag 18. mars 2020 kl 18:00

Strangersalen, Gamle Logen

Kroneskje 1613

Sølv
L: 15 cm.
Mester: Kort Henricksen Höyer/Höier, Bergen, virksom 1594-1615.

Renessanse. Gravert på forsiden av skjebladet i et skriftbånd langs randen: "Denne Skei Hafver Rasmus Ladit Gjort Anno 1613". På skjebladets forside hjertemotiv, med sol og måne og gravert kors over et hjerte gjennomstukket av pil, sverd og sag. Gravert på baksiden av skjebladet i et skriftbånd langs randen: "Brite Amunds Dotter til en Kierligheds Gaffve". På skjebladets bakside gravert Kristusmonogram: "IHS". Skaftet med horisontale profilbånd nederst mot skjebladet, over flatt parti som smalner av mot kroneavslutningen, gravert med stilisert dekor. Forgylling på skjebladets forside, på baksiden på skriftbåndet, nederst på skaftet og på kroneavslutningen.

Auksjonert onsdag 18. mars 2020 kl 18:00

Vurdering
NOK 25 000–30 000 USD 2 700–3 200 EUR 2 500–3 000

Tilslag NOK 54 000

LITTERATUR: Hans Johan Storesund: 100 norske sølvskjeer 1580-1780 Type - Dekor - Symbolikk, Oslo 1993.

www.katolsk.no.

Hjerte som motiv har til alle tider stått for kjærlighet og hengivenhet. Et hjerte gjennomboret av pil(er) ble imidlertid brukt som attributt eller kjennetegn til oldtidens store kirkelærer, Augustin. -Storesund, s. 20.

Den hellige Augustin (354-430) regnes ved siden av de hellige Ambrosius, Gregor I den Store (590-604) og Hieronymus blant Vestens fire store kirkefedre. De fire ble utnevnt til kirkelærere den 20. september 1295 av pave Bonifatius VIII (1294-1303). Augustin har tilnavnet Doctor gratiae, nådelærer. Hans minnedag er 28. august og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han fremstilles vanligvis med et hjerte, som kan være gjennomboret av en pil. Han er ofte i biskopklær og bærer en bok og en penn. Katolsk.no.

Da det er godt belegg for å fastslå at skjeer utover 1500-årene var vanlige festegaver, er det naturlig å tolke hjerte (m/pil) i utgangspunktet som symbol for Amor/Eros. Det er således nærliggende å konkludere at i renessansen er hjertemotivet på en skje ensbetydende med at den har vært en feste- eller bryllupsskje.

Hjertet kan være gjennomstukket av sverd, sag og dolk. Nagle kan også forekomme, som

vanskelig kan tolkes som noe annet enn henvisning til pinselsredskaper anvendt på martyrer.

Ifølge legenden led således apostelen Paulus martyrdøden ved å bli halshugget med et sverd. Apostelen Peter ble naglet til et kors. Apostelen Simon Zelotes ble ifølge tradisjonen saget i stykker (Luk. 6.15). Lucia led martyrdøden ved å bli stukket i halsen av en dolk. Hvert torturredskap ... blir å betrakte som en attributt til en gitt helgen, et symbol for helgenen, som derved er anropt og kan tilbedes.

Renessansens festeskje med helgenattributter kamuflert i kjærlighetens hjerte, kan samtidig være en påminnelse til brudeparet om ikke å glemme bønn om nåde og hjelp.

I tillegg til det gjennomstukne hjertet er det over en sol og en måne, som er gitt menneskelige trekk.

På Allehelgensdag (i vår tid 1. søndag i november) - en århundregammel minnefest for alle helgener og martyrer - er det ofte brukt en bibeltekst fra Det gamle testamentet, Esaias 60.20: "Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for deg, og din sorgs dager skal være til ende". Storesund, s. 20-21 og s. 29.