Aulie, Reidar(1904-1977)
Serpentiner II 1941

Olje på plate
30,5x40,5
Signert og datert nede t.h.: Aulie -41

Verso bemalt med hustak. På verso signert, datert og påtegnet med tittel nede t.h.: Reidar Aulie "Serpentiner" 1941, og påtegnet nede t.v.: Tilhører Kari Aulie

Utstilt:

Kunstnernes Hus, Oslo 1945, kat.nr. 55.
Vandreutstilling 1987: Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 14. mai-9. august 1987, Bergen Kunstforening 20. august-6. september 1987 og Trøndelag Kunstgalleri september-oktober 1987, kat.nr. 29, avbildet i katalogen s. 39.
Vandreutstilling Juli 1974 til juni 1975: Galleri F15, Moss; Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg, aug/sept 1974; Sønderjyllands Kunstmuseum, Tønder, okt 1974; Fyns Stifts Kunstmuseum, Odense, nov/des 1974; Liljevalchs Konsthall, Stockholm, febr/mars 1975; Gøteborgs Konstmuseum, mars/april 1975 og Malmø Museum, mai/juni 1975.

Vurdering
NOK 40 000–50 000USD 4 300–5 400EUR 4 000–5 000

Auksjonert onsdag 18. mars 2020 kl 18:00

Tilslag NOK 125 000

LITTERATUR: Johan Borgen: Reidar Aulie, Oslo 1946, avbildet s. 59.

Ole Rikard Høisæther: Reidar Aulie. Kunst og kamp, Oslo 1998, avbildet s. 91, omtalt s. 90-91.

Under overskriften "Girlandere og serpentiner" skriver Høisæther blant annet:

Girlanderen er forøvrig i nær slekt med et annet av Aulies ornamenter, serpentinene. De finnes i flere bilder, men selve nøkkelmotivet er bildet av samme navn; "Serpentiner" fra 1941. Det viser en ensom, tragikomisk mannsperson, som står alene igjen på bryggen omhyllet av flerfargede serpentiner som nettopp har brutt sin forbindelse til skipet som har lagt fra kai. Bortsett fra den barhodete mannen med hatten i hånden og serpentinene, finnes intet annet enn en brun brygge med en fortøyningspåle, grågrønt hav og skyformasjoner som er blygrå bak mannspersonen, men som lysner i den retning skipet har seilt! Mannspersonen har umiskjennelige likhetstrekk med Aulies egen far. Den nedenfor angitte tekst fra hans opptegnelser har nærmest skjønnlitterære kvaliteter, og den kan absolutt være inspirert av avskjeden med foreldrene da han og Kari reiste til Mexico få år tidligere: "Skibet begynte å gli ut fra kaien. Dernede så han sine egne foreldre. De stod litt for sig selv som de pleide når det var mange mennesker tilstede. For ham hadde de alltid vært selve bildet på to mennesker som holdt sammen i godt og vondt. Kanskje det vakreste bilde han hadde opplevd." S. 90-91.