LITTERATUR: Sigurd Willoch: Maleren Thomas Fearnley, Oslo 1932.

Romsdalsmuseets hjemmesider. Takk til Mads Langnes, førstekonservator NMF, dr. philos, Romsdalsmuseet, for forsøk på å bestemme trebygningen i Fearnleys maleri.

Et hittil ukjent arbeide av Thomas Fearnley er en sjeldenhet.

Thomas Fearnley var i Norge i 1836. Han malte blant annet, det for ham kjente motivet, Labrofossen i Numedal i juni. Men, som Willoch skriver, dette var ikke Fearnleys hovedtur den sommeren. "Jeg gjorde i Aar en Reise op til Romsdalen, hvor det er overordentlig vakkert," skrev han til Dahl, "men destoværre var Sommeren saa slet, at jeg aldrig har oplevet dens Mage, for det meste Kulde og Regn -- fik dog en Deel Studier skrabet sammen." Hvilken vei kunstneren tok til Romsdal er uvisst. Det sannsynlige er at han kom sjøveien. Iallfall er de tidligste tegningene tatt ute i skjærgården. En er datert Haddedal 19 juli (Haddal på Hareidlandet utenfor Storfjord). To og tre dager senere tegnet han fra Romsdalsfjord og Molde. De siste dagene i juli og de første i august holdt Fearnley sig på Veøy og ved Rødven ved innløpet til Langfjorden. Han søkte mest motivene ved stranden. Der er ikke meget fyrighet i de fleste studiene, men iblandt en del finhet. Det er nøst og båter ved bryggen og én gang et hvitkalket kirkekor. Willoch, s. 155.

Denne studien fra Veøy må man si har "en del finhet" ved seg. Bildet er ikke kjent fra før, for selv om man har oppfattet det som utført av Fearnley, har man ikke sett signaturen, og bildet har dermed antagelig ikke kommet med i oppføringer og lister over kunstnerens arbeider.

Romsdalsmuseet har omvisning på øya om sommeren og høsten fra mai til oktober. Veøya er et nøkkelsted i Kystpilgrimsleia.

Under overskriften: "Veøy prestegard og middelalderkirke" står det blant annet på Romsdalsmuseets hjemmesider:

På denne øya i Romsdalsfjorden ligger en middelalderkirke, kirkegard, prestegard med våningshus og tre andre gjenstående bygninger.

Tømmerhuset i Thomas Fearnleys maleri har ikke latt seg uomtvistelig identifisere, men kan være eldhuset eller, mindre sannsynlig, stabburet. Huset eksisterer ikke i dag.

Under dagens kulturlandskap skjuler det seg en kjøpstad fra middelalderen, trolig med 350-400 innbyggere. Snorre forteller at da kong Håkon Herdebrei møtte Erling Skakke i slaget ved Sekken i 1162 (Magnus Erlingssons saga), håpet han på hjelp av "bymennene" på Veøya. Slaget sto i Romsdalsfjorden, mellom Sekken og Veøya. Kong Håkon Herdebrei falt i dette slaget.

Øya hadde sin blomstringstid som politisk, kirkelig og økonomisk sentrum i perioden 1050-1350. I det 12. århundre kom Romsdal under Frostating i Trøndelag. Dette begrenset likevel ikke makten til fylkestinget på Veøy. En rekke forhold førte imidlertid til at kjøpstaden Veøy gikk tilbake.

Svartedauden midt på 1300-tallet fikk dramatiske konsekvenser. Fra 1500-tallet og framover ble fiskerier og trelasthandel viktige næringer for romsdalingene, og mye av handelen ble flyttet ut til fiskeværene på kysten, noe som også bidro til å redusere øyas betydning.

Selv om byen forsvant, ble Veøy fortsatt et viktig sentrum i Romsdal. Veøy prestegjeld var lenge et av de største og rikeste i Norge. Det var fast fylkesting på øya til 1632. Fra ca. 1600 var det imidlertid bare prestefamilien og dens tjenere som bodde fast på øya, helt fram til 1890-åra. Den prestegarden som står i dag ble bygd i 1752-53.

Nordre del av Veøya, Nordøya ble i 1970 fredet som vernet natur- og kulturlandskap. I verne-bestemmelsene slås det fast at formålet med fredningen er å bevare et historisk kulturlandskap med et egenartet naturmiljø omkring Veøy gamle fylkeskirke. For å oppnå dette er det utarbeidet en skjøtselsplan. I 1905 ble prestegarden og deler av øya kjøpt av den fargerike og eksentriske William Coucheron-Aamot, som satte sitt preg på så vel bygninger som øyas mangfoldige historie.

Etter 1950 brukte familien øya bare som feriested, og i 1990 mottok Romsdalsmuseet eiendommen som testamentarisk gave, mens Molde kommune eier kirka. Husene på prestegarden og kirka er eneste bebyggelsen på øya.