LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012.
Halvor Fosli: «Edvard Munch og Kristianiabohemen», Munch på papir Tegning – grafikk – akvarell, utstillingskatalog Munch-museet 02.11.2013-02.03.2014, Oslo 2013, s. 92-109.

Personene på bildet er antakelig en student ved navn Holmsen (med hatt), den norske forfatteren Axel Maurer (1866-1925), og Munch selv i profil helt til venstre. Woll, s. 48.

Uttrykket Kristianiabohemen ble trolig brukt første gang i 1883 i Hans Jægers lesestykke «Olga», og benevner «Herman Eek og hans venner». Eek er Jægers pseudonym på seg selv. Han hadde blitt beryktet i byen gjennom tre offentlige taler om prostitusjon i 1882. Bohemkretsen rundt Jæger – den utstøtte folketaleren, ungdommens forfører, usedelighetens apostel – kan dateres fra våren 1882 til den gikk i oppløsning mot slutten av tiåret. …

For Munch var utvilsomt Hans Jæger den viktigste i bohemkretsen. De hadde mye felles personlig, framfor alt et stort livsalvor, en uvilje mot lettsinn og overfladisk sosialt liv.

Munch samlet motiv og erfaringer fra kulturavantgardens livsførsel i den lille provinshovedstaden. Eget og andres halvprivate kafé- og atelierliv er det som gir ham mange av de beste motivene i disse årene. Han lever sitt liv i den barnløse, uborgerlige urbaniteten. Tematisk peker Munch mot det nye, moderne, sekulære, disharmoniske, seksualiserte mennesket, med sin sjalusi, lengsel, tomhet, angst, fortvilelse, lyst. …

Bohemkretsen rundt Jæger gikk noen år senere sosialt, intellektuelt og politisk konkurs i intriger, utvandring, fattigdom, fengsel, dødsfall og selvmord, og fra denne asken reiste det seg en annen bohemforståelse som har vært rådende fram til i dag – bohemen som en smidig, lettlivet livskunstner, med et selvvalgt, uborgerlig levevis. Fosli 2013, s. 95-105.