I Nupens kunst er landskapet en stadig tilbakevendende motivkrets, gjerne fremstilt som noe som alltid er i forvandling. I maleriet utforsker han hvilke muligheter denne motivkretsen gir av kunstneriske uttrykk fra midten av 1980 tallet. Motivene på disse grafiske bladene er preget av en sterk geometrisk rytme av vertikale linjer og hans blå signaturfarge, og er tydelig forankret i hans malerier fra samme periode. Nupens kunstpraksis kan sies å springe ut fra en overordnet idé og konseptuell tankegang, noe som knytter maleriet og grafikken sammen i et visuelt felles språk.