Xan Krohn, St. Petersburg

Christian Cornelius Krohn byttet navn til Xan Krohn for å distansere seg fra den kjente norske kunstneren Christian Krohg, som han fikk som lærer da han studerte i Paris. Krohn utdannet seg først som dekorasjonsmaler, deretter som maler. I 20-årsalderen arbeidet han en periode som teatermaler ved Nationaltheatret, senere også i Moskva. I mellomtiden hadde han vært steinhugger i St. Petersburg. I perioden 1905 til 1917 oppholdt han seg i lengre perioder i Russland, avbrutt av studieopphold i München, Paris og Italia. Han drev ulike malerskoler i Kiev, Moskva og i Oslo.

Han oppnådde størst berømmelse i Russland, muligens fordi Krohn ikke identifiserte seg med de to regjerende grupperinger i norsk kunstliv på begynnelsen av 1900-tallet: Lysaker-kretsen omkring Erik Werenskiold og de franskinspirerte ny-impresjonistene omkring Chr. Krohg. Krohn fattet allerede rundt århundreskiftet interesse for en mer ekspresjonistisk uttrykksform, utviklet fra tidlig kubisme. Hans inspirasjon var transnasjonal, med interesse for afrikansk tradisjonskunst, som kan sees i hans relieffer og skulpturer. Hans malerier har ofte rene fargeflater med tydelige omriss av sorte linjer, slik vi kjenner fra cloisonnismen. Maleriene oppleves som flate-orienterte og har særlig fokus på linjene i motivet. Men med årene utviklet Krohn et mer naturalistisk formspråk, og han ga opp den sterke fargepalletten for et mer dempet uttrykk.

Årene i Russland

På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at kunstnere søkte seg til Paris-skolering og -inspirasjon. Xan valgte etter en kort tid i Paris å oppsøke St. Petersburg, hvor han kom i kontakt med det russiske avantgarde-miljøet blant kunstnere. Felles for denne kunstnergruppen og for Krohn, var deres interesse for maleriets formspråk, fremfor motivet. Kunstgruppen Mir Iskusstva (Kunstens verden) dominerte kunstmiljøet i Russland fra 1900 til 1920. Deretter tok kunstnerforbundet Ruterknektene over. Med i forbundet var blant annet Vasilij Kandinskij (1866-1944) og Vladimir Tatlin (1885-1953), samt Kasimir Malevits (1878-1935) som ledet forbundet. Krohn ble en del av begge disse kunstnermiljøene. Mir Iskusstva tok inspirasjon fra tidligere uttrykksformer på en ironisk måte og Ruterknektene var opptatt av det nonfigurative og fransk kunst. I 1909 stilte Krohn ut 40 malerier av norsk landskap på Mir Iskusstva utstillingen som ble tatt godt imot av både kunstnere og kunstkritikere. Særlig fikk han skryt for sin dekorative og fargerike stil. Krohn ble boende i Kiev i åtte år, og oppnådde kjendisstatus innenfor kunstmiljøet, hvor han deltok på flere utstillinger og fikk flere prestisjefylte oppdrag. Da revolusjonen brøt ut i 1917, flyktet flere av kunstnerne fra det russiske avantgarde-miljøet til vesten, da deres idéer og kunst ikke var forenelig med det nye styret i Russland.

Utenfor den norske kunsthistorien

Etter Krohn bosatte seg i Kristiania i 1917, ble ikke norske kunstkritikere like begeistret for hans russisk-avantgardisme. Hans tidligere utstilling i 1911 hos Blomqvist hadde gitt ham stor støtte fra kunstkritikeren Jappe Nilssen, og introdusert ham på den norske kunstarena med malerier fra omgivelser fra hans reiser omkring i verden. Men etter hjemkomsten havnet Krohn i utkanten av det norske kunstmiljøet, mest sannsynlig fordi den russiske avantgarde-kunsten ikke resonnerte med det norske, etablerte kunstsynet. Samtidig står Xan Krohn, sammen med sin kunstnerkone Julie Krohn, som noen av de få som introduserte dette kunstutrykket i Norge. Med tiden skled Krohn ut av den norske kunsthistorien, muligens fordi han ikke kunne la seg definere med de samme parametere som sine norske kollegaer, og dermed ikke passet inn i en overordnet fortelling om konstruksjonen av norsk kunst. Hans store reisevirksomhet ga Krohn påvirkning som i større grad gjorde ham til en transnasjonal kunstner, enn en norsk.

Les mer om Xan og Julie Krohn her i Kari Lien sin bok

Xan og Julie Krohn - liv og kunst. Kosmopolitter i medgang og motgang (2015)