Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon tirsdag 6. november 2001 kl 18:00

Gamle Logen Store Sal

Skredsvig, Christian (1854-1924)
Studie til Oktobermorgen ved Grez 1882

Olje på lerret, oppklebet på plate
38x55
Signert og datert nede t.h.: CS 82

Påtegnet med tittel på lapp, på baksiden av rammen.

Auksjonert tirsdag 6. november 2001 kl 18:00

Vurdering
NOK 20 000–30 000

Tilslag NOK 57 000

LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig, Oslo 1995.

Christian Skredsvig kom til Paris i november 1879. I likhet med de fleste norske kunstnerne han hadde blitt kjent med og fått som sine venner i München, reiste Skredsvig til det nye kunstnersentrum, Paris. Overgangen var meget stor fra Münchenskolens detaljrealisme til Parisskolens friluftsmaleri, som Skredsvig uttrykte det, fra "Tyskernes farvede Glas" til "Franskmennenes klare Vindusruder". Det gikk imidlertid ganske kort tid før Skredsvig greide å integrere det nye kunstsyn i sitt maleri. I 1881 oppnådde han gullmedalje på Salonen for maleriet Bondegård i Venoix, som er et gjennomarbeidet bilde hvor det klare dagslys dominerer. Samme sommer var han på kombinert studietur og ferie i Grez. For nordboerne kunne sommeren i Paris være uutholdelig varm, og alle som hadde mulighet til å komme av sted benyttet disse måndedene til studieturer rundt om i Frankrike. I slutten av juni 1881 reiste Skredsvig sammen med Werenskiold til Marlotte, og i august dro han videre alene til det nærliggende Grez-sur-Loing. I disse traktene rundt Fontainebleau-skogen, og spesielt i Marlotte og Barbizon, hadde de franske friluftsmalerne – Corot, Rousseau, Millet, Daubigny og andre – holdt til i flere ti-år. I Grez, derimot, som ligger på sydsiden av skogen, var det flest utlendinger som ferierte, engelskmenn og amerikanere, og dessuten mange nordiske kunstnere. Her var det nok av enkle, landlige motiver. Elven var årsaken til den fuktige atmosfæren med den særegne sølvtonen som er så karakteristisk for Grez-skolen. Et annet typisk trekk er fraværet av dramatiske situasjoner og alle former for krass realisme…Den mest populære måneden var oktober, som i Grez utmerket seg ved et helt spesielt klart lys. Det var altså ingen tilfeldighet at Skredsvigs hovedverk herfra hadde tittelen "Oktobermorgen ved Grez". S. 60-61. Skredsvig var i Grez også i 1882 i slutten av mai med sin forlovede Maggie Plahte. Denne studien til Oktobermorgen ved Grez er antagelig utført på denne tiden. Studien er nok utført direkte foran motivet, slik en friluftsmaler skulle male. Kanskje er det fargene og strøkene han har vært opptatt av å arbeide med i denne studien, for komposisjonen er ganske forskjellig fra det utførte store bildet. I studien er det bare en figur løselig malt stående ved siden av hestene, mens det på det store bildet er en gutt som sitter på den hvite hesten og en gjeterpike som står ved siden av med får og gjeterhund. Helt i tråd med de franske realistenes målsetninger er det både i studien og i det ferdige bildet et enkelt hverdagslig motiv fra et landsens miljø uten noe drama. Man får et godt inntrykk av teknikken friluftsmalerne brukte fra denne løst malte studien og det er tydelig at Skredsvig har tilegnet seg malemåten. Malingen er satt på lerretet med brede, ledige penselstrøk som går i hverandre. Konturene oppløses og skaper inntrykk av lys og luft, av atmosfære i bildet. Fargene er ikke satt på tett og tungt, de virker gjennomskinnelige og dagklare. Den grønne gressbakken har den karakteristiske franske sølvtonen. I det ferdige bildet er virkemidlene mer behersket, den frie oppløste kontur er tøylet til en fastere form. Det store bildet ble ikke ferdig tidsnok til Salonen i 1882. På grunn av kunstnerstreiken i Norge kunne det heller ikke sendes til Kunstforeningen i Kristiania. Løsningen ble at Nasjonalgalleriet stilte det ut i august. Blant de begeistrede besøkende var Edvard Munch. I et brev skriver han blant annet: "…et rigtigt storarted billede enkel i kompositionen og fuldeste natur i gjengivelsen. Man glemmer næsten at det er malt når man står foran det, man kan indbilde sig at man ser hele scenen gjennem et vindue. …Du skulde bare se hvilken mærkelig klarhed der er over hele billedet. Middelthun som jeg traf på gaden for en stund siden vilde gjerne få det kjøbt til galleriet men pengene rak nok ikke til." Året etter hadde det imidlertid lyktes å skaffe de nødvendige midlene, og kjøpet til galleriet gikk i orden. S. 62.