Madonna (1895/1902)

Madonna-motivet har vært en gjentakende tematikk gjennom hele den vestlige kunsthistorien, og særlig i kristen ikonografi og billedtradisjon. Som regel viser slike fremstillinger jomfru Maria som den hellige mor, med Jesusbarnet på fanget.

Edvard Munchs Madonna bryter derimot markant med denne tradisjonen. I from jomfru fremstiller Munch kvinnen i et erotisk øyeblikk av ekstase. Munch beskrev motivet som «kvinnen som gir seg hen – og får en madonnas smertelige skjønnhet.» I denne versjonen har Munch gitt motivet en ramme av svømmende celler og et skjelett av et foster. Rammen forsterker både den bibelske koblingen mellom Madonna som bærer av liv og vitenskapens forståelse av øyeblikket for unnfangelse.

Den svart-hvite versjonen av Madonna fra 1895 var blant de første litografiene Munch produserte. Gjennom denne teknikken kunne han nå et bredere publikum, også dem som ikke hadde mulighet til å kjøpe hans malerier. Etter å ha laget trykket i svart-hvitt, utviklet han også flere fargevarianter, først ved å håndkolorere hvert enkelt trykk, for senere ved å fargene flere farger samtidig på direkte på trykkplaten.