Munch og Schreiner: Sjelegranskeren og anatomen

Av Hans-Martin F. Flaatten, forfatter og cand.philol. i kunsthistorie

«Her sitter vi to anatomer sammen, legemets anatom og sjelens anatom. Jeg forstår nok at De har lyst til å dissekere meg. Men vokt Dem, jeg har også mine kniver.»

Blant Edvard Munchs nære venner på hans eldre dager inntar professor i anatomi Kristian Emil Schreiner (1874–1957) en framskutt plass. Alt tyder på at relasjonen mellom sjelegranskeren Munch og anatomen Schreiner var svært nær og fortrolig, og legen var nok en av dem som kjente den eldre maleren best. Derfor gir et nærmere studium av vennskapet mellom de to herrene interessante innsikter, selv om forholdet mellom Munch og andre av hans venner i ettertid har blitt mer kjent.

Etter malerens død skrev Schreiner en innholdsrik og velskrevet artikkel kalt «Minner fra Ekely» (1946). Der fortalte professoren at kunstneren en gang sa til ham: «Her sitter vi to anatomer sammen, legemets anatom og sjelens anatom. Jeg forstår nok at De har lyst til å dissekere meg. Men vokt Dem, jeg har også mine kniver.» Kommentaren kan godt sees i sammenheng med Munchs portrett av Schreiner som anatom, et bilde som ble utført i den mørke kjelleren på Munchs store sveitserhus på Ekely, der lysforholdene var riktige, og minnet dem om Rembrandts lyssetting, men ellers var rommet både kaldt og guffent.

Schreiner besøkte Munch på Ekely første gang på midten av 1920-tallet. Professorens vennskap med maleren varte helt fram til den sistnevntes død i januar 1944, så relasjonen mellom de to strakk seg derfor over hele 20 år. Schreiner var slik den siste av en lang rekke leger som Munch kjente, helt fra malerens far og hans bror, som begge var leger, til Munchs første mesen, den tyske øyenlegen Max Linde (1862–1940) i Lübeck, samt leder på klinikken i København, Daniel Jacobson (1861–1931). Maleren hadde tydeligvis tillit til leger, men han sa også til Schreiner: «Trå meg ikke på mine åndelige liktær, da vet De at gifttannen kommer frem».

Mesteparten av samværet mellom Schreiner og Munch ser ut til å ha foregått på Ekely. I begynnelsen hadde ikke maleren hushjelp, så Munch pleide da å gjøre i stand det Schreiner beskriver som en enkel lunsj, men som besto av kunstnerens «yndlingskonjakk og milkkjeks». Etter hvert fikk Munch hushjelp igjen, og det ble da mer orden på forholdene i matveien, og konjakken ble degradert til dessert. Schreiner gjorde seinere gjengjeld ved å tilby maleren konjakk til medisinsk bruk under krigen. Munch mente dette ville hjelpe mot hans «bronchit og halskatarrh».

Etter eget ønske besøkte Munch også Schreiner på hans arbeidsplass i likkjelleren på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Denne makabre visitten inspirerte også det ovennevnte portrettet av Schreiner. Professoren står der ved obduksjonsbordet, og muligens har Munch sett noe av seg selv i liket som Schreiner obduserer. Fra begynnelsen av 1920-tallet var professoren interessert i «fysisk antropologi», og han holdt bl.a. på med «skallemålinger», dvs. metoder som nå er diskreditert. Han hadde slik sett, noe han selv også understreket, ingen forutsetninger for å være malerens «livlege», noe Munch uansett omtalte ham som. Professoren var også kjent som en god foreleser og administrator av sitt institutt.

Schreiner beskriver i sin artikkel hvordan Munch på sin karakteristiske monologiske måte snakket om både sin familie og sitt kjærlighetsliv. Mange av samtalene mellom de to vennene på Munchs sjeselong ser ut til å ha dreid seg om litterære og kunstneriske emner. Professoren var også en av de «frisindede og forståelsesfulle mænd» som maleren betrodde oppgaven med å gå gjennom hans svært omfangsrike etterlatte litterære utkast, en oppgave Schreiner frasa seg. Likevel viser professorens erindringer fra Ekely at Munch har talt åpenhjertig om sine kvinnehistorier med sin legevenn.

Schreiner kan gjennom sin fetter på morssiden, dikteren og teaterkritikeren Sigurd Bødtker (1866–1928), ha hatt noe kjennskap til miljøet rundt den unge Munch. Bødtker var tidlig en av malerens nære venner, men det ble brått slutt på vennskapet mellom de to på grunn av forviklingene som ledsaget Munchs brudd med kjæresten Tulla Larsen (1869–1942). Det er usikkert om Schreiner fortalte om denne forbindelsen til Munch, men uansett kjente professoren godt til de groteske karikaturene der Sigurd Bødtker og forfatteren Gunnar Heiberg (1857–1929) er framstilt i ulike dyrs skikkelser. Munchs søster Inger (1868–1952) skrev i 1947 til riksantikvar Harry Fett (1875–1962) at Schreiner mente at Munch hadde vært genuint glad i Tulla, noe Inger derimot var uenig i.

Professorens kone, medisineren Alette Schreiner (1873–1951), som selv var en produktiv forsker, var også pådriveren for å få bygd Blindern Studenthjem, som ble innviet i 1926. Professor Schreiner var husfar på denne institusjonen fra 1928 til 1932. Munch adresserte derfor flere brev til studenthjemmet, og i tillegg besøkte han også stedet personlig, samt sendte eplekasser fra den store hagen på Ekely som gave til studentene. Munch fikk også en henvendelse om å portrettere Alette i et maleri tiltenkt musikkværelset på studenthjemmet, noe som dessverre aldri ble noe av. Uansett kan man si at selv om maleren kunne være skeptisk til kvinner, stod han ofte på god fot med sine venners koner.

Schreiner forteller i sin artikkel at han overfor Munch en gang uttrykte et ønske om å kjøpe kunst, men maleren svarte da at vennen isteden kan få dette som gave. Professoren anskaffet seg også grafikk fra Wastesons kunsthandel, samt at han bl.a. ble tildelt ni grafiske blad fra Munchs dødsbo. Grafikk, som har tilhørt Schreiner, har tidligere blitt ervervet til den prestisjefylte grafikksamlingen til Sarah G. Epstein (1925–2025) og hennes mann i USA (nå i National Gallery of Art, Washington DC). Schreiner eide også maleriet Måneskinn ved fjorden(1920) (GW M 1381). Professoren var Munchs trofaste venn til siste slutt, og det var han som skrev ut malerens dødsattest, og sørget for at det ble laget en dødsmaske av den berømte kunstneren.

Kilder og forslag til videre lesning:

Brev og papirer i Munchmuseet: N 3302, T 2761, I.02965, N 3309, N 3310, K 255 og K 1038.

Mappe for Edvard Munchs dødsbo i arkivet etter Oslo skifterett, i dag hos Statsarkivet i Oslo: AV/SAO-A-10383/I/Id/L0005: Bomapper (sluttede bo), 1948, s. 763 og s. 769.

Schreiner, Kristian: «Minner fra Ekely» i Edvard Munch som vi kjente ham. Vennene forteller. Oslo: Dreyers forlag, 1946, s. 9-36.

Brøgger, Jan: «Kristian Schreiner» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. mars 2026 fra https://nbl.snl.no/Kristian_Schreiner

Finne-Grønn, S. H.: Slekten Bødtker. Biografisk-Genealogiske meddelelser. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1943, s. 140.

Kyllingstad, Jon Røyne: «Alette Schreiner» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. mars 2026 fra https://nbl.snl.no/Alette_Schreiner

Lefkaditou, Ageliki: «Munch og Schreiner – Legemets og sjelens anatomer» i utstillingskatalogen Livsblod – Edvard Munch. Oslo: Munchmuseet, 2025, s. 277-79.