Aske II (1899)
Edvard Munch hentet tydelig inspirasjon fra impresjonismen og neo-impresjonismen under besøk et besøk til Paris 1889-91. Men hans mest tydelige inspirasjon og som påvirket hans kunstneriske praksis i det lange løp, kom fra symbolisten med Puvis de Chavannes. Det er på denne tiden at Munch skriver sitt St. Cloud manifest hvor han uttalte seg ferdig med sjangermotivet: «Der skulle ikke lenger males interiører, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker.»
Munch bærer allerede på forestillingen om «Livsfrisen», en sammenhengende billedberetning om menneskets liv og om livets elementære krefter og fenomener. Denne forestillingen ble ytterligere befestet og utviklet under hans opphold i Tyskland 1892-95. Da han stilte ut i Berlin 1892, var det på invitasjon fra Verein Berliner Künstler. I Berlin kom han inn i kretsen til de involverte bak det radikale kulturtidsskriften «Pan». Her ble han bekjent med August Strindberg og den polske dikteren Stanisław Przybyszewski. Munch mottok utvilsomt impulser fra tyske malere som Böcklin, Klinger og Thoma, men først og fremst var miljøet omkring ham litterært. Miljøet var opptatt av Nietzsche og symbolismen, av erotikk og dødsfantasier.
Under denne innflytelsen tok innholdet til «Livsfrisen» for alvor form. Frisen be fordelt på grupper av ulike motiver. Motivene var hentet fra naturen ved Oslofjorden og figurkomposisjoner. Motivene formidlet naturmystikk og erotikk, smeltet sammen til en uoppløselig helhet. Her var motiver som Strandmystikk, Stormen og menneskene og Madonna. Det var også motiver som skildret menneskets tilstand i ulike faser, slik som i maleriet Aske. Livsfrisens dypt pessimistiske innhold ga uttrykk for et sterkt konsentrert, ekspresjonistisk formspråk, ikke ulikt den franske syntetisme.
I 1893–94 tok Munch også opp de grafiske teknikkene radering og litografi. I Paris 1896 arbeidet han også med tresnitt og fargetresnitt. Ved hjelp av grafikkens ble Munch i stand til å produsere og variere de motivene han hadde malt iblant annet «Livsfrisen». Som grafiker var Munch nyskapende. Hans raderinger, tresnitt og litografier står kunstnerisk fullt på høyde med maleriet.
Dessuten gjorde grafikken det mulig for Munch å opprettholde en hyppig utstillingsvirksomhet som hold ham i kontakt med sitt publikum og kritikere, samt sikret ham inntekter. Grafikken ga Munch også muligheten til å bevare livsmotivene i en sammenheng, mens han i maleriet kunne arbeide med å utvikle dem til nye motiver.
