Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske og Moderne

Auksjon onsdag 19. november 2003 kl 18:00

Store Sal

Tidemand, Adolph (1814-1876)
Til seters

Olje på lerret
31x27
Signert nede t.h.: A Tidemand

Auksjonert onsdag 19. november 2003 kl 18:00

Vurdering
NOK 500 000–700 000

Tilslag NOK 410 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, antagelig maleriet eller en studie til maleriet kat.nr. 224.
Chr. Tønsberg, tekst P. Chr. Asbjørnsen: Norge fremstillet i Tegninger, Christiania 1848, faksimile Oslo 1980.

Adolph Tidemand reiste første gang på studietur til Norge fra Düsseldorf om sommeren i 1843. Det er den berømte studieturen han tok sammen med Hans Fredrik Gude. I 1844 kom han også til Norge på studietur. Han hadde da i løpet av disse to somrene reist til fjell- og fjordbygdene gjennom Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger. Han hadde bestemt seg for å bli folkelivsmaler og hadde fått et stort materiale å arbeide videre med: Med et rigt Udbytte af Studier og Motiver,…vendte Tidemand…tilbage til Christiania, for at bearbejde det vundne Stof…Først udkastede han en Række Compositioner i Pennetegninger, hvilke han siden benyttede som Billedmotiver. Dietrichson, s. 1, 126-127. I Nasjonalgalleriet befinner det seg en pennetegning av Tidemand fra november 1844 som heter Til seters. Denne tegningen ligger til grunn for de to maleriene og akvarellen som Dietrichson lister opp i kronologisk fortegnelse for året 1847 med motivet: Rejse til Sæters, henholdsvis kat.nr. 224, 225 og 226. Akvarellen minner mye om tegningen fra 1844 og lå til grunn for Tønsbergs utgivelse i 1848, hvor Til Sæters inngår i billedverket.
I dette maleriet kan man også se at selve naturen med stien og fjellene rundt bygger på den opprinnelige tegningen. Figurene har Tidemand imidlertid endret på. I tegningen er en hel familie tegnet med bonden, far selv som leier Vesleola og driver blakken, som er lesset tung med kinne og trebutter festet med vidjebånd, fremover med kløvstav. Konen kommer bak med den minste på ryggen og Veslepeer i bakgrunnen med geiteflokken blåser i lur. Asbjørnsen, s.102.
I dette maleriet har Tidemand konsentrert seg om kløvhesten, gutten som er plassert ridende med en kjepp, og bonden ved siden av med kløvstav. I Dietrichsons bok har han etter kat.nr. 224 skrevet: Gutten rider i Kløvsadelen. Det vil si at Tidemand i det maleriet har endret på figurfremstillingen i forhold til tegningen og akvarellen. Kat.nr. 224 må minne mer om det maleriet vi har med. Dette maleriet kan være kat.nr. 224 eller en gjennomarbeidet studie til et større maleri som da er kat.nr. 224 hos Dietrichson.
Dette bildet er en liten perle, helt gjennomarbeidet i alle detaljer med figurene, far og sønn i folkedrakter, fjordahesten og dens kløv med trebutter og vidjebånd. Tidemand lar lyset falle på bonden, gutten og hesten der de akkurat synes å være kommet opp det smaleste og mest skummelt bratte partiet av stien. Fjellene i bakgrunnen ligger i skygge og skyene på himmelen er mørke og synes å varsle om torden. Far og sønn lever i en storslagen natur, og Tidemand understreker det i kontrasten mellom lyse og mørke partier som gir en ytterligere dramatisk nerve til bildet på typisk romantisk vis.