Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske

Auksjon tirsdag 24. mai 2005 kl 18:00

Store sal

Sitje, Joronn (1897-1982)
Ungdom 1934

Olje på lerret
80x97
Dobbeltsignert og datert nede t.h.: Joronn Sitje - 34-

Påtegnet med tittel på baksiden av lerretet.

UTSTILT:

Kunstnernes Hus, Oslo 1935, kat.nr. 60.

Auksjonert tirsdag 24. mai 2005 kl 18:00

Vurdering
NOK 20 000–30 000

Tilslag NOK 30 000

LITTERATUR: Pola Gauguin, avisanmeldelse Dagbladet 1935. Henrik Sørensen, avisanmeldelse Morgenbladet 1935. Joronn Sitje: Brev til bildet "Ungdom"s eier. Ingeborg Wikborg: "Sitje, Joronn Fredrikke", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 3, s. 552-553.

Joronn Sitje flyttet i 1913 til Hokksund der hennes far ble sorenskriver. Hun hadde sin første separatutstilling i 1923 med store figurkomposisjoner, landskap og portretter,…og …ble straks ansett som en lovende kunstner med et rikt og følsomt temperament. Mange av hennes bilder fra begynnelsen av 20-årene var influert av nyklassisismen. Under innflytelse av Henrik Sørensen ble hennes fantasifulle uttrykksform etter hvert preget av en romantisk ekspresjonisme med følelsesladet koloritt og pastose strøk. …I slutten av 20- og i begynnelsen av 30-årene sto Sitje som en hovedeksponent for norsk ekspresjonisme. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1933…. Dette bildet Ungdom var med på en separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1935. Gjennom sitt ekteskap med farmeren og forfatteren Fridtjof Lous Mohr var hun bosatt i Kenya 1928-39 og tolket i en rekke kraftige malerier afrikansk natur og folkeliv. Wikborg, s. 552.

Pola Gauguins anmeldelse i Dagbladet, 6/12-1935, av utstillingen i Kunstnernes Hus:

…Med sin skjønne mottagelighet for alle ytre inntrykk, står hun på det trin i sin utvikling, hvor hun kan bli en meget stor og høist interessant kunstnerinne om hun kunde lære sig til å forstå at umiddelbarhet i kunst også krever en harmonisk utløsing og opdage at hun har evnene til å finne en slik utløsing.
På en vegg i Kunstnernes Hus henger det således tre billeder sammen med Ungdom i midten, som helt gir de store og merkelige verdier som hun som kunstner sitter inne med. Både i farven, i den sterkt patetiske stemningen, i den rent lidenskapelige betraktning, har kunstnerinnen her fått inn den rikdom av talent, det alvoret for å skape enkle og sterke uttrykk, som vi dessverre ikke alltid finner i hennes andre arbeider, hvor konsentrasjon om billedets utforming alt for meget savnes.….

Likeledes en anmeldelse av utstillingen i Morgenbladet, 10/12-1935, av Henrik Sørensen med tittel:

Joronn Sitjes utstilling i Kunstnerhuset.

Som en paradisfugl fra den kraterrøde flamingosjø i skyggen av Kilimandsjaro seiler hun inn over vår solløse novemberby. Til stor glede og forstyrrelse i kunstens leir. Ti nogen synes hun er for løs, nogen for fast. Og hun får nu som før kloke råd og vink om kunstens vanskeligheter og farer. Men det unge norske maleri er i en rik uro nu. Per Krohg, Ekelands høispente og spillevende nærvær i dagens strid - Rolfsens fjerne deilige billede i Krematoriet - alt er av de store tilskudd i vår levende kunst. Og her kommer hun utenom alle land og fra alle regler og slår sig ned i laget og strør sine gaver ut i Oslo vær og tåke. Vi er så redd for ekstasen for den hellige overfloden vi Norrønafolket. Vi tør ikke fare. Det er så at både her og hist i hennes billede kan en finger bli et penselstrøk, og nesen komme for langt op i ansiktet som så ofte i livets eget fjes, - og enkelte av hennes billeder kan til og mer virke upåklædte. Men hva gjør det. Se Aske-Pietá (dette ville maleri som Galleriet skulde ha kjøpt). Se det grønne Røde hav, og det vemodige spill mellem to mennesker, som heter "Gjøglere". Og alle de skjønne drømmerier over barnet, kvinnen og Madonna. Jeg kunde regne "Morgenbladet" fullt. Si mig - finnes der et eneste likegyldig billede der oppe blant de 2000 billeder? Hun har samme "horreur du vide" som naturen og Delacroix og noget av hans dempede raseriglede over å flytte en firkantet flate med blodrødt, svovlgult, smaragd og juvelblått. Og oss firkantene fyller hun med en overflod fra et bevende hjerte og et trollstemt sinn. Vi har bare å overgi oss.

På brevpapir fra sin far, hvor "O. Sitje Sakførerforretning" og "Hokksund….193" er trykket øverst, har Joronn Sitje skrevet til bildets eier:
24/1-1936
Hr. advokat Harald B. Knudtzon,

Det sættes alt ind på en utstilling av mig i Bergen. Jeg har netop været der, og har mine bedste venner der, - og vil derfor forsøke at hjælpe dem til å få den. Det blir vernissage 6te eller 8de februar. De skjønner sikkert at det gjælder utlån av deres billede: Ungdom. Personlig hater jeg å dra billedene ned fra væggene hos folk, - men kan heller ikke tænke mig utstillingen uten Deres billede, - jeg regner det så ubetinget for ett, eller kanske det bedste av mine billeder. - Så er det også noe andet: utstillingen skal i mai til Göteborg, - de har derborte inviteret mig dit allerede i sept. 35. Der vilde det i alfald være synd ikke å ha den i sin helhet. - Skulle De f. eks. ikke vilde låne ut deres billede begge steder, renoncerer jeg på Bergen. - Efter Sverige blir det ikke flere utlån, - jeg synes det er så usympatisk dette med utlån. Jeg blir her på Hokksund til ½ og vilde være taknemlig for et par ord. Ærbødigst Joronn Sitje Mohr.