Auksjon tirsdag 29. november 2005 kl 19:00
Weidemann, Jakob(1923-2001)
Fra skogen II 1961

Olje på plate
80x100
Signert og datert nede t.h.: Weidemann 61.

Påtegnet med tittel på baksiden av platen: Fra skogen.

Utstilt:

Kunstnernes Hus, Oslo 1961, kat.nr. 56, med tittel: Fra skogen II.

Vurdering
NOK 150 000–200 000

Auksjonert tirsdag 29. november 2005 kl 19:00

Tilslag NOK 170 000

LITTERATUR: Karin Hellandsjø: Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, Oslo 1978.
Steinar Gjessing: "Fokus 1950", utstillingskatalog Museet for Samtidskunst 1990.
Karin Hellandsjø: "Naturlyrikeren Jakob Weidemann", utstillingskatalog Kistefos-museet 2001.

Jakob Weidemann vekslet mellom det figurative og det abstrakte i 1940- og 50-årene i sin søken etter et adekvat formspråk, eller som han selv sa, sin egen "håndskrift".

Mot slutten av 50-årene synes han å ha nådd frem til en klarhet i denne sin søken med de såkalte "skogbunnbildene", der han fant tråden vi kan følge helt frem til i dag. Han slo rot i et abstrakt-ekspresjonistisk formspråk med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Naturen opplevd på kloss hold.
Weidemanns "skogbunnbilder" kan betraktes som variasjoner over et tema: farge- og formopplevelser fra studier i skog og mark. Særlig var det materialbruken i bildene som nå var fremtredende og som formidlet uttrykket. Det var selve stoffet i den frodige skogbunnen han søkte. For å oppnå dette brukte han en blanding av Henkel-lim og fargepigment som han formelig knadde til på lerretet eller platen. Ved å male oppå med vanlig oljemaling mens blandingen ennå var våt, oppnådde han enten en glansete, eller en koksaktig effekt, alt avhengig av hvor mye han arbeidet med penselen. Ved tilsetting av vann, sprakk blandingen når den tørket, uten da å miste sin styrke og holdbarhet. Resultatet ble ofte en slags eruptiv flate som jorden selv. Hellandsjø 1978, s 119-120.

Formspråket var abstrakt, men tilknytningen til naturen var allikevel grunnleggende for Weidemanns kunst. Han hadde i 1960 fått oppdraget med å utsmykke flere vegger i det nye hovedkontoret til Norsk Hydro på Drammensveien. På vestibylens fondvegg skapte han noe han selv kalte "jordbildet", og han uttalte om det: Her prøver jeg å gi hedenskapen i en værhard skogbunn. Med fragmenter av solsvidd bark, gråslitt sten og rustrødt lyng mot sorte skygger." Hellandsjø 1978, s. 132.

Weidemann fikk her (i Norsk Hydro) til fulle utprøvd sitt nye formspråk, og leverte et imponerende arbeid av stor betydning innen norsk monumentalkunst overhodet.
Imponerende er det også at han knappe halvåret etter, i april 1961, åpnet sin til da største utstilling i Kunstnernes Hus, også den viet "skogbunnbildene". Utstillingen rommet 58 arbeider med lerreter på opp til tre meter samt mindre studier og akvareller. Weidemann hadde opplevd det før, både i 1942 og 1946, og nå skjedde det igjen. Utstillingen ble en enorm publikums- og salgsuksess, og kunstneren ble gjennom disse to manifestasjonene nærmest et fenomen i norsk kunst.
Og det var ingen ringere enn den norske Pan man snakket om. Hellandsjø 2001, s. 74.

Det abstrakte maleri var omsider blitt alment akseptert som tolkning av "norsk natur". Fra å være oppfattet som eksponent for den internasjonalt orienterte modernismen fremsto Jakob Weidemann plutselig som Henrik Sørensens arvtager - Den norsk Pan. Gjessing, s. 7.