Oluf Wold-Torne utviklet sitt maleri fra et nyromantisk og symbolsk formspråk i en mørkladen koloritt mot et maleri inspirert av impresjonistene og postimpresjonistene i lyse klare farger omkring 1900. Han ble mer interessert i å bygge bildene opp med horisontale og vertikale linjer som definerer formen, og disponering av fargen i store fargeplan, som gjorde dem mer dekorative. Han var i Paris i 1900 og så Verdensutstillingen der, med en avdeling med franske kunstnere.

I de følgende år arbeidet Wold-Thorne med å skape en syntese mellom naturalistisk valørmaleri og dekorativ flate. Han bygde gjerne bildene opp med begrenset dybde og satte fargen på lerretet i klare fasetter, malt med brede penselstrøk.

Året 1905-06 var viktig for Wold-Tornes kunstneriske utvikling. Etter et år med arbeid og studier i Italia, gjenoppfrisket han i Paris sitt kjennskap til fransk kunst. Særlig må møtet med impresjonistene ha virket forløsende på ham. (Norsk kunstnerleksikon)

Han ble sterkt inspirert av Paul Cézanne og hans billedbyggende teorier. Han arbeidet med å kombinere dekorativ flate og dybde i rommet. Ved en systematisk bruk av varme og kalde farger satt mot hverandre i store fargeplan søker han å skape kontraster i billedflaten og bygge rom rundt elementene i bildet uten bruk av perspektivregler, men heller ved betoning av horisontale og vertikale linjer. Det er en viss tendens til stilisering som gjør bildet dekorativt.