Auksjon onsdag 4. juni 2014 kl 20:30
Storstein, Aage(1900-1983)
To gutter 1925

Olje på lerret
65x57
Signert og datert nede t.v.: Aage Storstein -25

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden av lerretet, samt påtegnet samme sted: "Malet på Lindöy nov. 1925".

Vurdering
NOK 40 000–60 000

Auksjonert onsdag 4. juni 2014 kl 20:30

Tilslag NOK 35 000

LITTERATUR: Åse Ødegaard: Aage Storstein 1900-1983 En billedbygger i norsk kunst, Oslo 1992.

Lindøy ligger omtrent 20 minutters tur med byferja fra Stavanger. Øya er liten og frodig med bergknatter og skog, men her er en vid horisont og fin utsikt. I øst rager de høye fjellene i Ryfylke opp, i nord kan man se en hel verden av små øyer og skjær. Om kvelden skimtes lysene fra Stavanger i sydvest. På denne øya vokste Aage Storstein opp. S. 11.

Aage Storsteins far var bestyrer på en spesialskole for gutter på Lindøy. Det var en liknende skole til på øya, en internatskole for gutter, med en bestyrer og disse to bestyrerne med sine familier var de eneste fastboende på øya.

Aage Storstein begynte tidlig å tegne og da kunne han blant annet tegne guttene på skolehjemmet.

Han begynte sin formelle utdannelse til kunstner ved å reise til Paris i 1920. Her var han elev av André Lhote og Pedro Araujo, som begge var opptatt av Cézannes billedformler uten bruk av sentralperspektiv og kubismens idéer og tankegods om at man skulle uttrykke seg ved arbeid på maleriets flate og ikke illudere virkeligheten ved en nærmest fotografisk gjengivelse av dybde. Naturen skulle representeres ikke kopieres. Storstein ble influert av det som på denne tiden ble formidlet, om en ren, klassisk kunst basert på form og farge, hvor bildet skulle bygges opp på disse elementene alene, slik også Matisse, en av fauvistene, hadde propagandert for gjennom sin skole. I denne ”etter-kubismen”s tid var det kommet inn en purisme blant kunstnerne. Mange kunstnere var opptatt av hvordan man med klare, faste regler kunne bygge komposisjonen ved bruk av rene farger.

Storstein var en av de mest markante norske kunstnerne som kom til å arbeide med det man kan kalle billedbygging. Dybde, rom og bevegelse skulle uttrykkes ved forskyvninger av linjer og fargeplan. Motivet skulle nøkternt gjøres rede for på billedflaten. Motivmessig forlot man totalt reminisenser fra romantikken, hvor for eksempel et fortellende folkelivsbilde med stor detaljrikdom ofte kunne fremstå som hyggelig, over mot sentimentalt, og hvor alle avskygninger av farger gjerne med brunlig og grålig bakgrunn skapte stemning. Detaljer skrelles nå vekk, bildene forteller ikke lenger noen historie, det er hvordan fargene skaper en form på den todimensjonale lerretsflaten man er interessert i.

Etter utenlandsopphold var igjen Storstein på Lindøya:

På Lindøya hadde Storstein total arbeidsfred. S. 19.

Aage Storstein var på denne tiden søkende, skulle han velge en modernistisk retning i tråd med fauvismen, eller en mer akademisk? Som sine lærere i Paris mente han at det måtte være noen faste regler i oppbyggingen av selve verket som man kunne følge for å få et godt resultat.

…Storstein hadde ikke tro på intuisjon alene når det gjaldt malerkunst. S. 21-22.

I 1920-årene maler han noen av sine fineste portretter. Det var etter studieoppholdet i Paris han for alvor begynte å male medlemmer av familien og guttene på skolehjemmet. Storsteins tegneferdighet, som senere ble berømmet av kunstanmeldere, kom til sin fulle rett i portrettene. Han trakk veksler på at han flere timer daglig kunne tegne etter levende modeller. Guttene på hjemmet satt ofte modell for ham. De ble som rimelig var ofte trøtte av å sitte, og det hendte at de sovnet. Hans yngre søsken ble også flittig benyttet. Han hadde fire brødre og en søster. Mange av disse portrettene har en iøynefallende friskhet over seg, ikke minst i valget av fargene og måten han bruker dem på, … . S. 22.

Dette portrettet av to gutter fra 1925 er et typisk eksempel på Storsteins malerkunst på denne tiden.