LITTERATUR: Leif Østby: ”Læreår i København”, J.C. Dahl og Danmark, utstillingskatalog Nasjonalgalleriet, Oslo og Statens Museum for Kunst, København 1973.

Leif Østby: ”Dahl, Johan Christian Clausen”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 441-446.

Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857, Life and Works, 3 bind, Oslo 1987, kat.nr. 13, avbildet i bind 3, plate 7.

Dag Sveen: “Prospektet og prospektmaleriet i Norge”, J.C. Dahl, ”Du Bergens Stolthed, Norges Hæder”, Bergen 1988, s. 42-62.

Knut Ormhaug: Dreiers Bergen, Bergen 1998.

Johan Christian Dahl viste tidlig anlegg for malerkunsten og allerede som 12-13-åring fikk han undervisning av en svensk skolelærer i Bergen, A. S. Porath. I 1803 kom han i malerlære hos en etablert malermester i byen J. G. Müller, og i 1809 fikk han sitt svennebrev. Allerede på denne tiden viser flere arbeider stor teknisk ferdighet.

Det finnes en rekke tegninger fra disse årene i sepia, penn og gouache, blyant, lavering og akvarell, som vitner om en rask utvikling fra de gammelmodige tidlige arbeider til de allerede frie og luftige Bergens-prospektene fra 1809-10, enkelte av dem med atmosfæriske fortoninger som peker fremover mot en senere tid. Av betydning for ham ble foruten Müller også J.F.L. Dreier, som skal ha gitt ham tegneundervisning. Dreiers levende interesse for en avvekslende og livlig figurstaffasje går igjen hos Dahl, likeså hans karakteristiske måte å gjengi blank, småkruset sjø på… Gammel vedutekunst preger i det hele Dahls tidligste landskaper og bybilder. Østby 1982, s. 442.

Veduten skulle gi en topografisk korrekt oversikt over et landskap med en by, en festning eller annet som var av interesse. Man valgte gjerne et utsiktspunkt som kunne gi det beste utsyn og ha den mest mulig slående virkning over det stedet man ville vise. Prospektet er det samme, men utviklet til å gi en større illusjonistisk romvirkning ved riktigere bruk av perspektivregler. Med klare farger under en høy himmel ville man avbilde et vakkert, imponerende eller minneverdig sted. Prospektet hadde utviklet seg til en konvensjonell, men høyt skattet landskapsfremstilling. I Bergen hadde prospektmaleriet en sterk posisjon på denne tiden under nyklassisismen eller empiren tidlig på 1800-tallet. Dreiers kjente prospekter viser denne håndverksmessige kunsten på sitt mest karakteristiske. Det at J. C. Dahl maktet å gå ut over den tilvante form som lå i prospekttradisjonen, viste at han hadde potensial til å bli en stor kunstner, og adjunkt på Bergens Katedralskole, Lyder Sagen, oppdaget det. Han ivret for å få Dahl til Kunstakademiet i København, som var stedet å dra for en ung norsk malerstudent den gangen. Han skrev brev til «Humantitetens og Kunstens Venner» i byen,

...hvor han anbefalte en ung malersvenn, Johan Clausen Dahl, til de gode Bergens-borgeres bevågenhet …. Lyder Sagen skrev blant annet:

At en Yngling, der begynder saa ualmindeligt vel, en Gang hvis han finder Vejledning og Opmuntring, maa vorde sand Kunstner, og sin Fødebyes, ja Fædrenelandets Hæder, troer jeg enhver, der har seet Strøg fra hans Pensel, maa sande med mig. – Hans ustraffelige Vandel, hans lyse Sjæleevner og sjeldne Kunstfærdighed vil udentvivl bane ham Vej til Held og Hæder paa Kunstens Bane --. Østby 1973, s. 9.

Johan Christian Dahl fikk med seg en startkapital fra Bergen bys borgere da han i 1811 seilte på en skute som fraktet tørrfisk til København og til et liv som kunstner i utlendighet. Og så berømt ble han at han senere fikk benevnelsen norsk malerkunsts far.

Dette prospektet Bergen sett fra Kronstadfra 1810 kan ha vært et av dem som vekket Lyder Sagens begeistring. Dahl har valgt et kjent utsiktspunkt, som flere prospektmalere og Dreier blant dem, hadde benyttet seg av med et flott utsyn over landskapet og

… et eksepsjonelt pittoresk utsyn mot byens bebyggelse. Ormhaug, s. 42.

Kronstad lå i nærheten av Møllendal syd for Store Lungegårdsvann. Det var den gang det Lille og Store Lungegårdsvann var synlig forbundet med hverandre. Det Lille Lungegårdsvann hadde også en mye større vannflate enn i dag.

Det spesielle med Dahls prospekt er at han viser evne til å tilføre bildet atmosfære. Med sin interesse for å studere naturens forekomster nøyaktig, har han gitt en mer naturtro fremstilling av blant annet fjellformasjoner og trær enn det som var vanlig i samtiden. Ved å gi bildet en mer fri og luftig behandling, viser han en evne til å gå ut over den stramme, konvensjonelle formel som lå i prospekttradisjonen. Dahl var allerede på vei videre mot den romantikkens mester han i utlandet kom til å utvikle seg til. Prospektet viser allerede ut over nyklassisismen mot romantikkens mer naturtro landskapskunst.