Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Jubileumsauksjonen 1814-2014, del 2

Auksjon mandag 1. desember 2014 kl 19:00

Våre lokaler

Egedius, Halfdan (1877-1899)
Vinterbilde fra Bærum 1893

Olje på lerret
50x65
Signert og datert nede t.v.: H. Egedius. 93.

Auksjonert mandag 1. desember 2014 kl 19:00

Vurdering
NOK 150 000–200 000

Tilslag NOK 150 000

LITTERATUR: Øystein Parmann: «Egedius, Halfdan», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 539-537.

Gunnar Sørensen: «Erichsen, Thorvald», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 591-592.

Øistein Parmann: Halfdan Egedius. Liv og verk, Oslo 1990, avbildet s. 39.

Randi Horgen: «Barndommens rike. Halfdan Egedius i Asker og om hvordan en motivkrets blir til…», utstillingskatalog Asker Museum 2003, kat.nr. 11, avbildet s. 22.

Randi Horgen har tolket bildet ut fra det som står i Norsk kunstnerleksikon til å være utført vinteren 1892-93, mens det synes som om det menes 1893-94. Uansett, bildet kan være fra Asker. Familien Egedius, som kalte seg Johnsen den gangen, bodde på Hvalstad i Asker fra 1885 til 1888:

Maleriet «Vinterbilde» fra 1893 (kat.nr. 11) viser tunet på en bondegård en vinterdag med jordene dekket av sne. Den hvite hovedbygningen, langstrakt, halvannen etages med valmet tak, kneiser der den ligger høyt og fritt mot en kraftig skogsås. Vi har ikke konkrete opplysninger om proveniens. Norsk Kunstnerleksikon oppgir at det fra Egedius’ hånd vinteren 1892-93: «finnes et fast komponert vinterbilde fra en gård i Bærum.» Kan det være dette bildet? Bedømt ut fra landskapet kan motivet godt være fra Asker, eller rett og slett et erindringsbilde derfra. S. 22.

I Norsk kunstnerleksikon står det at Halfdan Egedius allerede i 1893, som 16-åring, malte sitt første mesterverk Lørdagskveld. Det viser det Egedius skulle bli mest kjent for i sitt korte liv som kunstner, malerier innenfor nyromantikken og symbolismen, hvor han får frem, som ingen andre, en følelse av naturlyrikk og mystikk.

I Norsk kunstnerleksikon er altså antagelig dette maleriet vi har med, nevnt. Hele setningen som kommer etter beskrivelsen av Lørdagskveld, lyder:

Fra den følgende vinter finnes et fast komponert vinterbilde fra en gård i Bærum. S. 536.

Dette maleriet er ikke nyromantisk, det kan betraktes som realistisk, men synes også å ha noen symbolistiske og modernistiske elementer? Egedius lærte av realistene Christian Krohg, Erik Werenskiold, Eilif Peterssen og han var elev av Harriet Backer. På denne tiden var disse kunstnerne også inspirert ikke bare av det franske friluftsmaleriet, men av nyromantikken.

Det er allikevel noe eget over dette maleriet både med det snedekkede jordet som dominerer det meste av billedflaten, og den enslige trestammen med bare vintergrener til høyre i forgrunnen i bildet. Gårdsbygningen som synes å skulle «portretteres», får ikke dominere, Egedius har skjøvet den helt ut i øvre kant av billedrommet. På realistisk vis er det her fremstillingen av sneen med dens merker og spor, kunstneren synes å interessere seg for, den flotte gårdsbygningen er bare til stede i bakgrunnen. Treet står der så ensomt og kunne tolkes i nyromantisk retning, men kanskje det bare er ment som repoussoir, gården tvinges enda lenger bak i billedrommet for vårt øye ved dette treet som dominerer i forgrunnen. Andre virkemidler bidrar også til å gi dybde i bildet, sporene i sneen går fra venstre mot høyre, gjerdet løper fra høyre mot venstre og disse diagonalene danner perspektiv i bildet. Det er den litt bølgende bakken som synes å være det viktigste for Egedius, og som han fullstendig lar bre seg ut over bildet. Også lysføringen understreker dette, gårdens fasade ligger i skygge, det er endeveggen av gården som er opplyst av solen. Det å fremstille solens spill i sneen på bakken på en virkelighetsnær og realistisk måte er det som synes å interessere kunstneren mest. Bakken er ikke bare hvit, den har mange forskjellige fargevalører. Det å fremstille dette fargespillet i naturen hadde han lært av realistene.

Men, det er også andre elementer i bildet. Treet er nevnt, det står vertikalt i skarp vinkel til alt det hvite horisontale, ensomt og svart. Det synes ikke søkt å kunne tolke det i symbolistisk retning.

Og, den dominerende plassen bakken har fått i billedflaten synes å lukke billedrommet, selv om jordet er vidt og åpent. Det overraskende utsnittet Egedius har valgt, hvor gården er sett nedenfra med fjellet som reiser seg bak bygningen, og hvor man ser lite av himmelen, stenger helt for et videre utsyn. Kunstneren får frem en utpreget spenning mellom lukket og åpent rom, mellom flate og dybde som nærmest synes å gi bildet et moderne tilsnitt.

Egedius hadde tilbrakt sommeren 1890 på en gård ved Krøderen med maleren Thorvald Erichsen. Her har han kunnet suge til seg informasjon om nye retninger i kunsten. Som det står i Norsk kunstnerleksikon under Erichsen om denne tiden:

Erichsen reiste mye hele sitt liv og ble tidlig kjent med verdenskunsten. I 1890-årene ble de stilsøkende og symbolistiske strømningene viktige inspirasjonskilder. Puvis de Chavannes og Paul Gauguins kunst kan ha influert direkte på uttrykksformen, … . S. 591.