Auksjon mandag 8. desember 2014 kl 19:00
Krohg, Christian(1852-1925)
Gode venner

Olje på lerret
38x55
Signert nede t.h.: C. Krohg

Variant av maleri, 50x61, fra Dieppe 1897, som befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet.

Vurdering
NOK 100 000–150 000

Auksjonert mandag 8. desember 2014 kl 19:00

Tilslag NOK 90 000

LITTERATUR: Oscar Thue, Knut Berg red.: Christian Krohg, Oslo 1997, versjon med tittel: Gode venner, Dieppe, fra 1897, olje på lerret 50x61, Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, kat.nr. 276, avbildet s. 234.

Ingeborg Wikborg: «Gode venner, Dieppe (Et intervju), 1897», utstillingskatalog Nasjonalgalleriet, Oslo 1987, kat.nr. 78.

Knut Berg: «Naturalisme og nyromantikk 1870-1900», Norges malerkunst, 2. utgave, 2 bind, Oslo 2000, bind I, s. 351-501.

Antagelig er dette maleriet en forstudie til maleriet som befinner seg i Nasjonalgalleriet og som var med på utstilling samme sted i 1987, men det kan også være malt senere.

En liten gutt står med hendene i lommen og skrevende ben foran den gamle sjøulken på benken. Gutten, som har en barett på hodet, ligner på Per. Berg, s. 233.

Sønnen, Per Krohg, var åtte år på denne tiden.

Under sitt opphold i Frankrike 1897-98 bodde Krohg først hos sin svoger og svigerinne Frits og Alexandra Thaulow som holdt til i Dieppe fra 1894-98. Wikborg, s. 204.

I Nasjonalgalleriets versjon av motivet er det forenklet. Den grønne benken er dratt ut på stranden og der sitter sjøulken og hører velvillig på det barnet forteller.

Per står så kjekt med hendene i bukselommene og frakkeskjøtene trukket fremover. Han forteller at familien var invitert til å bo hos Thaulows sommeren over, og at han gikk på skole der. Den fremmedartede frakken er kanskje en skoleuniform? Wikborg, s. 204.

Gjennom en lang karriere var sjøbildene med fiskere og sjømenn en skattet motivkrets for figurmaleren Christian Krohg. Ved å male fra deres strevsomme, enkle og fattigslige liv holdt han seg til noe av essensen for realistene, det å gi en så sannferdig skildring av virkeligheten som mulig. Selv om han fikk sin utdannelse hovedsakelig i Berlin, var det friluftsmaleriet inspirert fra Frankrike, som kom til å bety mest for ham. Jules Bastien-Lepage (1848-1884) var den franske kunstner som kom til å være en stor inspirasjonskilde for de norske malerne, og han igjen var inspirert av Courbet og Millet. Han malte fattigfolk og jordbruksarbeidere i enkle, landlige miljøer. Her dannet han skole, som det står i Norsk malerkunst, en école rustique.

Han inspirerte ikke bare ved motivvalg, men også malemåte. Han var en formidler av de nye ideene og hadde forstått noe av impresjonistenes nye fargesyn, men uten å praktisere det så radikalt som de gjorde. Berg, s. 391.

Krohg ble, i likhet med de andre norske kunstnerne inspirert av mye forskjellig i Paris, både av eldre og nyere malerkunst. Av det helt nye, radikalt realistiske maleriet var det impresjonistene han ble inspirert av, og da især Edouard Manet. Det å ha dristige avskjæringer, ukonvensjonelle siktepunkter og overraskende virkninger var inspirert av impresjonistene. Det å gå tett innpå motivet og gjerne se ned på sitt motiv slik at himmelen ikke får mye plass i bildet likeledes. Christian Krohg var en av dem som hadde forstått mest av impresjonistenes program blant de norske kunstnerne, men når han skrev om dem var det fargen han kommenterte som det viktigste. Det var fargens lysstyrke, ikke impresjonistenes radikale fargedelingsprinsipp eller deres formoppløsende tendens Krohg skrev om.

Men allikevel står det i Norsk malerkunst om Krohg at han er den eneste av sin generasjon om hvem det synes berettiget å si at kontakten med impresjonistene ble av mer grunnleggende betydning, uten at man dermed kan si at han ble impresjonist. Berg, s. 415.

Christian Krohg ble kjent som kolorist. Fargen får hos ham en egenverdi.

Møtet med fransk kunst forandrer ikke linjen i Krohgs utvikling, den snarere bestyrker en utvikling han allerede var inne i. Han får et sikrere grep på fargen, større dristighet i komposisjonen og en friere penselføring. Berg, s. 418.

Det er særlig Skagen-bildene fra 1880-årene som fremheves i Krohgs kunstneriske produksjon, hvor han maler fra hverdagslivet til fiskerfamilien Gaihede.

I de senere sjøbildene med fiskere og sjømenn viser Krohg med innlevelse og varme, uten noen spesiell sosial tendens, virkeligheten til disse sliterne både i arbeid og hvile. Og, i et bilde som dette, hvordan et strevsomt liv har satt sine spor i ansiktet til en gammel sjøulk.