Auksjon onsdag 9. desember 2015 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Historien - Selges sammen med kat.nr. 37

Litografi trykket i svart på middels tykt gulhvitt
Arket: 530x895 mm Motivet: 420x790 mm
papir med håndkolorering med akvarell i grønt, rødt, lyseblått, gult, gulbrunt og rødbrunt Signert med blyant nede t.h.: Edv. Munch

Påtegnet av trykkeren Nielsen med blyant nede t.v.: "Pröve 4 26/7-1917".
1914
Woll 486 II.

Vurdering
NOK 1 000 000

Auksjonert onsdag 9. desember 2015 kl 15:00

Tilslag NOK 2 200 000

LITTERATUR: Johan H. Langaard og Reidar Revold: Edvard Munch Aula-dekorasjonene, Oslo 1960.
Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012, kat. nr. 486.

Historien og Alma Mater er hovedmotiver i Aula-dekorasjonene som Edvard Munch vant konkurransen om å utsmykke i 1909-10. Maleriene kom på plass i 1916, Historien henger på salens vestvegg, Alma Mater på østveggen, de er 429x1135 cm store.

Edvard Munch hadde tidlig ideen om å vise «Historien» som et veldig eiketre med en gammel, vis mann sittende under. Modellen for den gamle mannen var Børre Eriksen (1829-?), en sjømann og verftsarbeider herdet av slit gjennom mange år, som Munch traff da han bodde på Skrubben i Kragerø.
I et notat skriver Munch om «den vidunderlige model Børre» som inspirerte ham til verket. (MM N 48, munch.no).

Mange har oppfattet ham som en blind Homer, som den gamle vise som forteller historien til en yngre generasjon. Børre har fått en monumental utforming der han verdig sitter og forteller for gutten som står ved hans side oppmerksomt lyttende. Modellen til gutten var Erik Johan Krafft (1905-1999), et barnebarn til Stina Krafft, Munchs husholderske på Skrubben.
Selv om Munch kanskje ikke tenkte på den gamle som blind, men mer som en som maner frem bilder for sitt indre øye, er allusjonen til Homer ikke så dum, for et poeng i forbindelse med dekorasjonene var at de skulle inngå i et klassisistisk bygg, som viste til den klassiske greske antikken og den vestlige sivilisasjonens grunnpilarer. Historiens linjer kunne med fordel trekkes til vår tids begynnelse, også med vår sivilisasjons muntlige fortellertradisjon in mente. Det at den gamle mannen hadde et umiskjennelig norsk preg med sin røde lue og enkle kledsel, passet også godt i nasjonsbyggingens tid, så kort tid etter 1905.