Auksjon onsdag 9. desember 2015 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Madonna

Fargelitografi trykket i tre farger, svart, rødt og blått på tynt Kinapapir
Arket: 645x490 mm Motivet: 604x445 mm
Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch

1895/1902
Woll 39.

Vurdering
NOK 4 000 000–6 000 000

Auksjonert onsdag 9. desember 2015 kl 15:00

Usolgt

LITTERATUR: Magne Bruteig: Munch – Tegneren, Oslo 2004.

For Munch var 1890-tallet preget av en intens kunstnerisk utvikling. Han reiser ut i Europa, med lengre opphold særlig i Berlin og Paris, der han mottar avgjørende kunstneriske impulser. I 1894 begynner han på det som skulle bli en viktig og omfangsrik del av hans kunstneriske produksjon – grafikken. Allerede i det såkalte St. Cloud-manifestet fra 1889-90 legger han grunnlaget for den nyskapende, men kontroversielle kunsten som blir hans varemerke i tiåret som fulgte:

«Der skulde ikke længer males interiører, folk som læser og kvinder som strikker. Det skulde være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker.»

De fleste sentrale bilder fra denne perioden inngår i det som senere har fått navnet «Livsfrisen», en rekke bilder der kjærlighet, angst og død står sentralt. Til denne serien hører «Madonna», et av Munchs mest sentrale, og berømte, verk. Det finnes i fem malte utgaver og i to grafiske versjoner (ill. 15). Ill. 15 er fargelitografiet av Madonna, Woll 39. Selv om det nøkternt sett kan kategoriseres som en halvakt, synes det helt klart at Munch ønsker å fremstille, ikke bare en «Elskende kvinne», som en alternativ tittel lyder, men selve unnfangelsesøyeblikket:

«Dit ansigt rummer al verdens ømhed – Der glider Måneskin over Dit Ansigt der er fuld av Jorderigs Skjønhed og Smerte Thi nu er det Døden rækker livet Hånden og en kæde knyttes mellom de tusind Slægter der er døde og de tusind Slægter der kommer.»

Dette understrekes av litografiets og raderingens ramme med spermier og foster. Nok en gang provoserte Munch datidens publikum, ved å koble det hellige med seksualitet. Men for ham var ikke dette noen motsetning. I det nevnte St. Cloud-manifestet skriver han om de elskende i unnfangelsens øyeblikk: «Folk skulde forstaa det hellige, det mektige ved det og de skulde ta av sig hatten som i en kirke.» At kvinnen i Studie til «Madonna» (kat. nr. 29) har en tydelig, sirkelrund glorie, er altså verken tilfeldig eller ment som en provokasjon. Så velger han i maleriet og litografiet å gjøre glorien mer tvetydig – den kan tolkes som et hårbånd eller et annet hodeplagg – og han gir den en i denne sammenheng «ubibelsk» farge, nemlig rød. Rød for kjærlighet, rød for smerte. S. 60-61.