Auksjon onsdag 9. desember 2015 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Ruletten

Radering trykket i svart på tykt japanpapir
Arket: 434x629 mm Motivet: 263x435 mm
Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch

Trykkerens signatur med blyant nede t.v.: O Felsing Berlin gdr.
1903
Woll 234 b.

Vurdering
NOK 300 000–350 000

Auksjonert onsdag 9. desember 2015 kl 15:00

Tilslag NOK 330 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede malerier, Oslo 2008, se kat. nr. 261, 262 og 263.
Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012, kat.nr. 234 b.
Sivert Thue: «Fra promenadens typer til sjeledisseksjon med penn og papir», Munch på papir Tegning – grafikk – akvarell, utstillingskatalog Munch-museet 2.11.2013-02.03.2014, Oslo 2013, s. 110-127.

Tilsvarende motiv på maleri fra 1892 (MM M 50, Woll 263). Raderingen er speilvendt. Woll 2012, s. 215.

Munch har malt i alt tre malerier med motiv fra spillesalen i Monte Carlo, som han besøkte flittig under sitt opphold på Rivieraen vinteren 1891-92. Woll 2008, s. 245.

To av maleriene har tittelen Spillere i Monte Carlo, Woll 261 og 262, mens maleriet som ligger til grunn for raderingen, Woll 263, har tittelen Ved Ruletten i Monte Carlo. (Se foto denne side).

Dostojevskij hadde utgitt romanen Spilleren i 1866, som ble oversatt til norsk i 1889.

Avstanden mellom kjærlighet og spill er likevel ikke så stor. Det er nettopp et av temaene i Dostojevskijs «Spilleren». I likhet med kjærligheten kan også spillet herske over menneskenes liv. Dette kommer tydelig frem både i Munchs tekster og i motiver fra kasinoet. Øyeblikket som kan gi deg en ny skjebne, blir ved ruletten veldig konkret. Idet kulen lander kan man ha vunnet en formue eller ha tapt alt. Men selv om man vinner, har man kanskje likevel tapt?

I sin artikkel om Munchs rulettmalerier skriver Allison Morehead at: «Rulettmaleriene demonstrerer Munchs sammensatte forsøk på å fremstille det han oppfattet som spillets psykopatologi, og viser – like før avantgardesuksessen i Berlin – hans jakt på et egnet symbolistspråk for å avsløre denne enestående opplevelsen av galskap i Monte Carlo.» Moreheads synspunkt oppsummerer et viktig moment – rulettmotivene i Munchs kunst representerer starten på en ny periode, der formspråket i hans malerier tilpasses en ny type tema: Det irrasjonelle ved mennesket. Drifter, drømmer og sinnsbevegelser kjempet i kasinoets lokaler mot mer eller mindre rasjonelle spillsystemer, og i Munchs bilder er rasjonaliteten og spillsystemene taperne. Thue, s. 119-123.