LITTERATUR: Svein Thorud: Thore Heramb. Innledning, Oslo 2006.

Thore Heramb har selv uttalt: "I europeisk maleri har man hele tiden arbeidet med rommet. Det som er særpreget for Europa er den veldige trang til å utforske rommet," hevdet kunstneren. I tillegg la Thore Heramb stor vekt på billedkunstens særegne virkemidler: "Jeg lurer hver dag på hva jeg mener og hvor jeg vil hen. Man må erkjenne at et bilde er en ting i seg selv, en realitet, det kan ikke illudere, ikke imitere. Vi nordmenn sliter mye med det problemet, og vi har lett for å bli imitatoriske naturalister. Det er oss ikke helt bevisst hva bildet er, hva dets realitet er."
Under montering av sin andre utstilling i Kunstnerforbundet i 1948 ble Thore Heramb intervjuet: "- De er blitt mer abstrakt siden den gang? spør vi ham under opphengningen i går. - Ja, man må jo forandre seg, og jeg arbeider bevisst mot det abstrakte. Jeg søker å finne fram til en abstrakt løsning av motivet." På denne tiden orienterte Heramb seg mot tidens mest avanserte maleri. ...
Thore Heramb tok allikevel avstand fra det rent nonfigurative maleriet. For ham var utgangspunktet i det sette og opplevde en ufravikelig nødvendighet: "Selv maler jeg alle mine malerier foran motivet, jeg må kjenne motivet godt før jeg gir meg i kast med det," sa han i et intervju i 1960. "Så begynner jeg med tegninger, den ene skisse etter den annen, så med fargeskisser og under denne prosessen abstraherer jeg motivet til jeg selv synes at det er ferdig skapt. Jeg mener på denne måten å aktivere iakttageren til å føle seg frem til, finne frem til motivet slik jeg så det." S. 20.