Auksjon torsdag 23. november 2017 kl 18:00
Widerberg, Frans(1934-2017)
2 mennesker

Olje på lerret
59x50
Signert nede på midten: Frans W

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen.

Vurdering
NOK 30 000–40 000USD 3 700–4 900EUR 3 200–4 200

Auksjonert torsdag 23. november 2017 kl 18:00

Tilslag NOK 31 000

LITTERATUR: 100 malerier av Frans Widerberg, avbildet.
Holger Koefoed: "Frans Widerberg", Nkl.

Widerbergs modningsår som kunstner sammenfalt med etterkrigstidens brytning mellom abstrakt og figurativ kunst. I et forsøk på å gå inn i sin egen tid, søkte han bred forankring i tidens litterære, filosofiske og kunstneriske strømninger. Widerberg er en kunstner som i sterk grad ville definere sitt eget rom. ...

De tidlige arbeidene viste både ekspresjonistiske og romantiske trekk. At han søkte et figurativt uttrykk brøt også med hovedtrenden i norsk kunst. Widerberg er blant de mest fremgangsrike av de unge som brøt med den nonfigurative kunst; uttrykks- og kommunikasjonsbehovet gjorde bruddet nødvendig. I maleriet "Fjordlandskap med skikkelse" (1962) og en rekke andre oljemalerier og akvareller merkes Widerbergs interesse for en romantiker som Lars Hertevig, som også pekte på rytterens motivmessige muligheter. På debututstillingen i Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo 1963, sammen med bl.a. Svein Strand, Niclas Gulbrandsen og Johannes Vinjum, ble han kritisert for et ikke-samtidsrettet språk, dvs. for de romantisk-figurative trekk. Kritikerne la merke til ham på Høstutstillingen for "Nattlandskap" (1963) og på hans første separatutstilling i Unge Kunstneres Samfunn samme år. Fra de tidligste oljemaleriene fra 1950-årene, som er mørke i fargen og stilisert i formgivningen, er det skjedd en avklaring fram til "Landskap fra Torvø" (1963, Trøndelag Kunstgalleri). Man merker en søken ut over detaljer i naturen, en interesse for vår angst og lengsel etter det gåtefulle hinsides det konkrete, bundet i tid og rom. Samhørighet med naturen, dens lys og mørke, utfordret ham. Mot slutten av 60-årene konsentrerte Widerberg seg mer om menneskets følelser i forhold til naturen, menneskeskikkelsene får større betydning i landskapene. Vårt forhold til naturen og kunstnerens betydning bearbeides f.eks. i akvarellen "Maleren" (1965), i de mange ryttermotivene og i "Svever i landskap" (1967). I løpet av denne perioden modnet Widerbergs hovedtema om menneskets undring overfor alt det mystiske og ubegripelige i naturen, også i egen natur. ...

I løpet av 70-årene utdypet Widerberg sine temaer innholdsmessig. Lyset fikk større egenverdi i bildene. Det stod for det åndelige kraftfelt i hvert enkelt menneske og for en mystisk energikilde i naturen. Det guddommelige fins i lyset og derfor spilte det en viktig rolle i W.s altertavle til Voldsdalen kirke (1974). Lyset gis en mystisk, åndelig verdi som urkraftkilde eller en aura rundt det enkelte individ som i "Oppstandelse" (1976) og "Tilsynekommere" (1980). Lyset slik det kan oppleves i naturen utnyttet han, på en mer intens måte, spesielt i bildene fra Italia, som han besøkte regelmessig fra 1971. Utsikten fra Filtvedt over Oslofjorden kunne bli til ekstatiske lysopplevelser med solen i lav høyde over vannflaten som i (1979). I løpet av 70-årene søkte Widerberg å finne et mest mulig lyssterkt og intenst fargeuttrykk i bildene. Primærfargene gul, rød og blå ble de bærende. Samtidig fikk fargene sterkere grad av symbolsk betydning. Widerberg nærmet seg en kabbalistisk fargelære, dvs. at fargene fikk konkret innhold innen et mystisk system. Dette skildres direkte i bilder som "Dagvognen" (1979) og "Vinteren" (1980). Primærfargene er de reneste fargene og de med størst lysenergi, og viser hen til det åndeliggjorte i mennesket, som i "Sjelen forlater sitt døde legeme" (1976, Bergen Billedgalleri), "Himmelrytter" (1979) og "Himmelkroppen" (1979). Som farge-symbolist knytter Widerberg fargene til grunnelementene og egenskaper knyttet til dem: Jordrød - fast stoff, ildgul - energi, vanngrønn - flytende stoffer og luftblå - gasser. Koefoed.

Antagelig er dette maleriet fra 1970-årene.