LITTERATUR: Nkl.no.

Dette maleriet av Johs. Rian er antakelig malt i 1950-årene. Motivet kommer frem ved store fargeflater som er satt opp mot hverandre på lerretet. Rian skaper rom i bildet ved at disse fargeflatene kontrasteres i forskjellige plan. Som det står i Nkl: Rian arbeidet i mange år med en bevisst utprøving av rom- og bevegelsesskapende elementer i maleriet. ... Etter hvert skjedde en ytterligere abstrahering av motivet, og dermed økt frigjørelse av fargene. Han nøyde seg ikke lenger med en rytmisk-dekorativ harmoni, men baserte sine komposisjoner på en rendyrking av enkelte trekk ved komplekse motiver.

Ennå er bildet figurativt, men i forhold til Rians malerier av kvinner i interiør på 1940-tallet, kan man tydelig se at han beveger seg i abstrakt retning i dette maleriet. Fargene synes å være det viktigste for Rian.

Senere i sin kunstneriske karriere, på 1960-tallet, kom Rian til å utvikle sitt maleri i helt abstrakt retning, men allikevel har bildene gjerne et konkret utgangspunkt, som gjør at man ikke kan kalle dem non-figurative. Her er det igjen fargene som er det vesentlige. Som det står i Nkl: at fargenes gjennomarbeidede vekselvirkning får hele billedflaten til å klinge og vibrere.