LITTERATUR: Sigurd Willoch: "Baade, Knud ", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 377-380.

Knud Baade var bosatt i München fra 1845 og resten av livet. I de mange år Baade tilbrakte der, foretok han stadig studieturer om sommeren til småstedene i fjellene, til Tyrol og Sveits, dessuten gjentatte ganger til Norge. I dette maleriet har han brukt et motiv fra Murnau med fjellet Zugspitze i bakgrunnen. Murnau ligger syd for München, ikke langt fra Garmisch-Partenkirchen. Baade søkte seg som en ekte romantiker til fjellrike områder hvor han kunne finne landskapsmotiver som ved sitt blotte nærvær kunne gi inntrykk av de store krefter i naturen. Og i slike landskapskomposisjoner, som dette bildet fra Bayern, er Baades kunst storslått og mektig uten å ty til effektfulle virkemidler som voldsomme kontraster mellom lys og skygge eller overdreven oppbygning av landskapsmassene. Her i dette landskapet med en bred og vidtfavnende dal med et elvejuv i forgrunnen mot de mektige fjell i bakgrunnen, får det landskapet han hadde sett spille hovedrollen på en ukunstlet måte. Det er i slike bilder han viser hva han hadde lært under sin elevtid i København på Akademiet under blant andre C.W. Eckersberg fra 1825 til 1829 og hos sin læremester Johan Christian Dahl i Dresden fra 1836 til 1839 og fra 1843 til 1845. Dahl hadde nok innpodet i sin elev viktigheten av å være tro mot det man hadde sett i naturen. Men Baade hadde evner til å tilføre sitt maleri et personlig preg med den klare atmosfære og de dype fargetoner som gir bildet karakter av å være malt av nettopp Baade. Baade hadde etter sin suksess i München i 1849 et stort marked både i Norge og Tyskland og han ble feiret som en stor maler. Den bayerske konge, Ludwig, hedret Baade ved å la hans portrettbyste stille opp i Neue Pinakothek som en av tidens betydelige malere.