LITTERATUR: Nkl.no.

Det finnes ikke "barnetegninger" fra Egedius' hånd. Det er et eiendommelig trekk ved ham at han "hoppet over" den periode mellom 4 og 14 år da alle barn i hele verden tegner på samme måte. Egedius begynte allerede i femårsalderen å tegne "voksne" tegninger, dvs. han iakttok motivet, det var særlig dyr han var opptatt av, og så tegnet han så nøyaktig og så naturtro han kunne. Ved siden av sin tegnebegavelse var han i likhet med sine sju søsken usedvanlig musikalsk, og det ble spilt meget i hjemmet. Man kan uten videre slå fast at det ligger en tydelig musikalsk kvalitet i Egedius' kunst. Rytmen, komposisjonen, sansen for mellomrommet, intervallen, er av musikalsk art. Han var alltid følsom og var for stemninger, og musikken skapte alltid stemning i ham.

På Bergsliens malerskole forbløffet niåringen i korte bukser alle med sin usedvanlige tegnebegavelse. "En ung mann, om hvem vi alle visste og følte, at han var et geni", skriver Harriet Backer.

I 1892, femten år gammel, kom han første gang til Telemark. Det ble et skjebnemøte, ikke bare med landskapet; her oppe møtte han også en ung teledøl, maleren Torleif Stadskleiv fra Bø. De to ble venner for livet, og fra nå av vendte Egedius alltid tilbake til Telemark: landskapet, de små mørke gårdene, menneskene, dansen, felespillet. Vennen Stadskleiv utløste som et vårbrudd skaperkreftene hos den unge bygutten midt i pubertetsårene. Allerede denne første sommeren malte han en rekke oljebilder, bl.a. et fritt og ledig bilde av to hester i fjellet og noen stemningsfulle sommernattsbilder og landskapsstudier. Men først og fremst tegnet han: skissebøkene fra den sommeren er fylt av dyrestudier, landskapsskisser og figurtegninger.

I denne tegningen fra skjebneåret 1892 får Egedius fint frem de mange forskjellige vekstene i naturen han ser nærsynt ned på. Ved forskjellige typer skravering, viser han et følsomt inntrykk av naturen sett tett på.