Auksjon mandag 3. desember 2018 kl 18:00
Backer, Harriet(1845-1932)
Lavendler 1914

Olje på lerret
46x48
Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Harriet Backer Bergen 1914

Påtegnet på baksiden av lerretet: "Aslaug Mohr. Til Martha & Conrad Mohr Kjær. 1954".
Lone 1924, 92. Kielland 1958, 145. Lange 1995, 151.

Utstilt:

Bergens Kunstforening 1916, kat.nr. 54. Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 79. Nasjonalgalleriet og Kunstforeningen, Oslo 1954, kat.nr. 70a. Kunstforeningen, København 1954, kat.nr. 41. Kunstnernes Hus, Oslo, jan.-febr. og Bergens Kunstforening, febr.-mars 1964, kat.nr. 69b.

Vurdering
NOK 800 000–1 000 000

Auksjonert mandag 3. desember 2018 kl 18:00

Tilslag NOK 700 000

LITTERATUR: Erling Lone: Harriet Backer, Kristiania 1924, kat.nr. 92 med tittel: ""Lavendler". Vestlandske kunstindustrimuseum 1914".
Else Christie Kielland: Harriet Backer, Oslo 1958, kat.nr. 145 med tittel: "Lavendler. Interiør fra Vestlandske Kunstindustrimuseum", avbildet s. 279.
Marit Lange: Harriet Backer, Oslo 1995, kat.nr. 151 med tittel: "Lavendler, 1914", avbildet s. 249.
Wikipedia.

I dette maleriet «Lavendler» er det spinettets klang og lavendlenes duft som setter tonen for maleriet.

Empirerommet kan ikke sees i dag i Kunstindustrimuseet i Bergen, nå en del av museumskomplekset KODE. De blanke, fernisserte møblene bidrar til å gi et fint skinn i bildet med innfallet av lys gjennom det store vinduet i bakgrunnen i bildet. Møblenes tette plassering gir også sterke konstrasterende linjer i bildet. Lyset synes å gi klang og glød til hennes fine fargevalører med utstrakt bruk av primærfargene rødt, grønt og blått. Det røde sjalet som henger over stolen gir gjenskinn i mahognikommodens blanke ferniss til venstre i bildet. Dette røde sjalet, kvinnens smaradggrønne skjørt og potpourrikrukkens skinnende blå spiller opp og bidrar med sine glødende farger til spenning i komposisjonen. Alle møblene og deres forhold til hverandre, kvinnen midt i bildet, spillende, og krukken dominerende i forgrunnen gir rytme og harmoni til bildet. Her arbeidet hun igjen med sitt "friluftsmaleri i interiøret".

Søstrene Backer var sjeldne kunstnerbegavelser.

Harriet Backers foreldre var Nils Christensen Backer (1815–77) og Sofie Smith Petersen. Faren var kjøpmann, reder og dansk konsul i Holmestrand. Harriet og hennes tre søstre hadde barneårene i Holmestrand, før familien flyttet til Christiania i 1857, da Harriet var 12 år gammel. Den eldste av søstrene var Inga født 1842, så kom Harriet født 21. januar 1845, Agathe 1. desember 1847 og Margrethe født i 1851. De var alle regnet som talentfulle og begavede.

Mentz Schulerud har sagt at alle fire burde ha fått stå sammen i Backer-monumentet i Holmestrand, ikke bare Harriet og Agathe. Fra Wikipedia:

På Dr. Graaruds plass i Holmestrand er det plassert en skulptur utført i 1982 av Ada Madssen som viser både Agathe og søsteren Harriet Backer, hvor Agathe sitter og har blikket mot sjøen og Harriet står og holder en palett og ser mot Holmestrandsfjellet.

FOTO:

Ada Madssen: Backer-monumentet i Holmestrand, bronse.
(Ada Madssen har forresten laget skulpturen av dronning Maud som står foran Slottet i Oslo i granitt).

Harriet Backer sa selv at av de fire var det den yngste søsteren Margrethe, som var den mest talentfulle, men hun giftet seg! Nå forholdt det seg slik at det bare var Harriet blant søstrene som ikke giftet seg og stiftet familie.

Inga giftet seg i 1870 med teologen Herman Lunde (1841-1932), senere sogneprest i Trefoldighet menighet i Kristiania, og fikk tre barn. Hun hadde en vakker stemme, og studerte sang i Berlin høsten 1865, da hun fulgte med søsteren Agathe, som fikk pianoundervisning der i byen. Men hun oppga tanken om å bli sangerinne, og musikken ble forbeholdt den hjemlige sfære. Hennes sønn, komponisten Johan Backer Lunde, har fortalt at "... det dengang het at nå hadde to av søstrene Backer gjort familien den sorg ved å bli kunstnerinner, derfor måtte hans mor resignere". Lange, s. 11.

Margrethe giftet seg med arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven. De fikk åtte barn. Hun giftet seg som Harriet sa, og dermed ble det ikke en profesjonell karriere som maler på henne. Hun fikk noe undervisning i malerkunst og hun malte litt hele livet. At hun var talentfull er det lett å se på de maleriene vi på denne auksjonen har med av henne. Se katalognummer 33 og 34, s. 48-51!

Agathe giftet seg og var heldig som kunne forfølge en kunstnerisk karriere, kanskje fordi hennes mann var i samme "bransje", han arbeidet også med musikk. I Wikipedia står det om henne:

Agathe Backer Grøndahl var en norsk pianist og Norges første betydelige kvinnelige komponist. Hun skrev mest klaverstykker og romanser. Grøndahl fullførte i alt 70 verk, og var en fremtredende skikkelse i norsk musikkliv.Agathe Backer ... studerte med Otto Winter-Hjelm og Halfdan Kjerulf. Siden fikk hun også studere musikkteori med Ludvig Mathias Lindeman. I 1865 reiste hun sammen med Erika Nissen til Berlin for å studere ved Theodor Kullaks musikkakademi. Senere studerte hun under Hans von Bülow i Firenze i 1871, og under Franz Liszt i Weimar i 1873. Allerede mens hun var i Berlin gjorde hun lykke med sin tolkning av Ludwig van Beethovens 5. pianokonsert. Hun var en pianistinne av verdensformat og gav konserter i flere europeiske land. Hun likte å spille Edvard Griegs verker og opptrådte tre ganger som solist i Griegs a-moll-konsert med komponisten som dirigent. Hun var også en nær venn av Edvard Grieg. Hun slet med helseproblemer nesten hele livet, og mot slutten ble hun fullstendig døv. Etter 1903 ble hun derfor nødt til å gi opp sin karrière som konsertmusiker. I 1875 ble hun gift med Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923), en av sin tids fremste norske kordirigenter. De fikk fire barn, blant dem sønnen Fridtjof Backer-Grøndahl (1885–1959), som ble en kjent pianist.

Det vil jo også si at Harriet Backer hadde musikk rundt seg hele livet, og det å male motiver med figurer spillende på piano, klaver eller spinett må ha falt henne naturlig. Det var en motivkrets som fulgte henne gjennom livet. Hun malte hele ni malerier med interiører med en spillende figur fra 1881 til 1921 og Lavendler fra 1914 er ett av dem.

FOTO: Obj. id. 12044 Detalj

I alle de tre bøkene om Harriet Backer er maleriet "Lavendler" nevnt. Lone skriver dette om bildet:

Efter Opdalstiden var Harriet Backer flere somre i Bergen, og fra denne gamle traditionsrike by har hun malt et par billeder, som berører dens historie, nemlig interiøret fra Tyskekirken og Finnestuen i det hanseatiske museum. Det er hendes sans for god arkitektur og stil, som driver hende til at søke den, hvor den endnu findes i de bevarte kulturhistoriske minder i vore gamle kirker og bygninger. - Foruten disse interiører har hun ogsaa malt nogen Stilleben under sit ophold i Bergen, f. eks. "Lavendler", Vestlandske kunstindustrimuseum. - S. 123.

Else Christie Kielland skriver om Harriet Backers tid i Oppdal under overskriften: I kamp med store oppgaver i Oppdal (Uvdal) 1904-1909.

Eter å ha blitt ferdig med sitt store kirkeinteriør fra Stange, var Harriet Backer igjen på jakt etter et interiør som hun kunne ta fatt på. Hun hadde tenkt på Mariakirken eller Tyskekirken i Bergen, og Else Christie Kiellands far, arkitekt Jens Z. M. Kielland i Bergen, hadde foreslått Urnes stavkirke for henne. Harriet Backer hadde imidlertid på anbefaling av Schirmer, bestemt seg for å reise til Oppdal for å male et gammelt kirkeinteriør. I løpet av seks somre malte hun flere bilder fra Oppdal kirke, men det var vanskelig å male når det var kaldt og dårlig vær, da ble det også lite lys i kirken. Hun ble ikke ferdig og måtte opp til Oppdal igjen og igjen for å få arbeidet fullført. Hun hadde i tillegg dårlig råd, så det ble også et problem.

Imidlertid fikk Erik Werenskiold i stand en avtale mellom henne og Rasmus Meyer i Bergen. Hun selger begge kirkeinteriørene til ham for 4000 kr., og det står i kontrakten av 27. mars 1909 at bildene skal avleveres og betales når de er ferdige. Nå gjaldt det bare å få dem ferdige. Sommeren 1909 er hun igjen på pletten, og arbeider videre i den samme spenning. Hun har mange slags vanskeligheter. 29. august skriver hun til sin søster Margrethe Welhaven: " ... Her har været fælt Veir, og da slider jeg ondt. Dalbunden har været ganske oversvømmet, og her har stormet svært. Da er det mørkt i Kirken, og jeg har staat i Sakristidøren og malt hvilket langtfra er sundt for et gammelt Menneske. Men det gaar vel altsammen. Jeg har jo en god Helbred. ...". S. 256-257.

FOTO:

Andante 1881.

Harriet Backer hadde lang erfaring med det hun kalte "friluftsmaleriet i interiøret" da hun noen somre oppholdt seg i Bergen. Harriets søster Agathe, døde i 1907, så det er en annen modell som sitter ved pianoet i dette maleriet. Det første av Harriet Backers bilder med en figur ved et klaver er det kjente Andante fra 1881. Det er malt i en tradisjonell stil, før hun gikk inn for det franske realistiske friluftsmaleri. Det bildet viser to aspekter av hennes maleri som hun skulle komme til å dyrke gjennom sin kunstneriske karriere: Interessen for klassiske interiører og for musikk. I Andante, som jo betyr "gående, rolig bevegelse" på italiensk som tempomarkering i klassisk musikk, er modellen kledd i historisk drakt som passer i interiøret tatt fra klosteret i Cluny "Hotel de Cluny". Marit Lange skriver blant annet om bildet under overskriften:

"Min mening med billedet: musik"

Stemningen i rommet samler seg i kvinnen ved flygelet. Hun har nettopp hevet hendene fra tangentene, og tonene klinger ut i det praktfulle museumsinteriøret. Dette er forøvring Harriets første interiør med musiserende personer: disse rommene hvor tonen synes å vibrere, skulle hun siden dyrke helt til sine siste år. Selv sier hun i sine erindringer: "Og min mening med billedet: musik.". S. 90. Videre skriver Marit Lange blant annet at: Interiøret er hentet fra Cluny-museets "Salle de la Reine Blanche". S. 90. Maleriet befinner seg i Rogaland Kunstmuseum, Stavanger.

FOTO:

Chez moi 1887.

I 1887 malte Harriet Backer Asta Lie sittende ved et piano. Bildet har tittelen "Chez moi", fransk for "Hos meg". Det er et bilde hvor man kan se at Harriet Backer virkelig har fått den franske friluftsrealismen "under huden". Lyset strømmer inn i interiøret fra et høyt vindu og gir valør til alle gjenstander i rommet, og til kvinnens kjole som spiller i alt fra hvitt til lyseblått og mørkeblått alt ettersom hvor lyset faller. Det er ikke lenger gjenstandenes egen tone som gjengis lysere eller mørkere, det er fargen lyset gir gjenstanden det er viktig å gjengi, og det kan være noe helt annet enn det ville ha vært hvis lyset falt inn i rommet i en annen vinkel. For eksempel lar hun oss se gjenskinnet som lyset skaper i bildet som henger høyt oppe på veggen ved vinduet. Stripene i glasset er gjenskinnet fra persiennene i vinduet, som også viser seg litt i det øverste bildet over pianoet. Det ser helt naturlig ut for vårt øye, men det er nøye beregnet hvordan lyset spiller annerledes i bildene innrammet med glass i forhold til bildene uten, på den samme veggen.

FOTO:

Chez moi, detalj.

Det å gjengi et øyeblikk og et tilfeldig utsnitt har Harriet Backer ivaretatt, som Marit Lange skriver:

Det ligger en åpen, tom fiolinkasse på stolen til venstre i bildet. Harriet Backer hadde ment å få Mons Lie spillende fiolin med i bildet, men han reiste til Australia før hun ble ferdig, og hun måtte ta den figuren bort. Fiolinkassen ble imidlertid værende i maleriet. Med sitt sterkt blå fôr og røde silketrekk danner den selvsagt et interessant koloristisk innslag. Men på den måten trekker Harriet også rommet utenfor inn i selve bildets beskjedne handling: fiolinisten må befinne seg etsteds utenfor billedrammen, i fortsettelsen av billedrommet. Realismens krav om at motivet skulle være et "tilfeldig" utsnitt av virkeligheten synes her - gjennom en tilfeldighet - å ha blitt oppfylt. S. 142.

Under overskriften Musikkinteriører fra 1890-årene skriver Marit Lange blant annet om et bilde malt i den hjemlige sfære og om de to gangene Harriet Backer malte sin kjære søster Agathe ved pianoet:

FOTO:

Storebror spiller 1890.

I løpet av 1890 malte Harriet Backer igjen noen mindre bilder hvor musikk på en eller annen måte preger motivet. "Storebror spiller" ... er lagt til søsteren Ingas salong i Risør, og det er Harriets nevø Johan Backer Lunde, den senere komponisten, som sitter ved pianoet mens lillesøsteren Lolla lytter med beundring. Vi finner den samme brede, maleriske oppfatningen som i studiene fra samme år, men interiøret er langt mer detaljert gjengitt. De enkelte ting som fremstilles, er viktige for miljøbeskrivelsen. Vi er ikke lenger i en enkel, fattigslig stue, (noe Backer i tiden før hadde malt) men i et rikelig utstyrt embedsmannshjem. Skjønt figurene i bildet fremstiller Harriets nærmeste familie, er ikke dette et portrettmaleri av barna i familiens lune rede, men et genrebilde hvor innholdet er av mer enn privat interesse. Muligens ble bildet malt i Risør ved påsketider 1890, under et besøk hos familien. Harriet fortalte siden til Lone at bildet var blitt stjålet fra henne, og ifølge Lone skal det først ha dukket opp igjen i kunsthandelen det året han skrev sin bok om kunstnerinnen. Da gikk det en tid for å være malt av Edvard Munch. Munch kunne fastslå at bildet ikke var av ham. Men han skal også ha sagt: "Jeg skulde ønske, jeg hadde malt det billede."

Bildet har altså opprinnelig vært usignert, og Harriet signerte det først da de kom ut på markedet rundt 1924. ...

Merkelig nok utførte Harriet aldri noe stort og forseggjort musikkinteriør med søsteren Agathe som hovedfigur. Med tanke på representative bilder som "Andante" og "Chez moi", er det jo nærliggende å forestille seg at hennes søster, som både var vakker og dertil en verdenskjent pianistinne, skulle ha inspirert henne til en videreutvikling av denne motivkretsen. Man kunne også tro at Erik Werenskiolds mesterlige portrett av Erika Nissen ved flygelet fra 1892 ville ha stimulert henne ytterligere. Noe slikt bilde ble imidlertid aldri laget; vi vet ikke engang om hun arbeidet med en idé til en slik komposisjon.

FOTO:

Erik Werenskiold: Erika Nissen ved flygelet 1892.

Men der finnes iallfall to - meget vakre - studier av søsteren Agathe ved sitt instrument, den ene datert 1890 og den andre 1894. Studien fra 1890, som har gått under tittelen "Musikk I" ... , er flyktig utført, med sterke fargekontraster og brede, summariske strøk. ... Søsteren ved flygelet sitter i bakgrunnen. Foran henne sitter en ung mann lyttende i en stol, mens selve gulvflaten behersker forgrunnen, med lysinnfall fra vinduet til venstre. Under bildet, som hos Marit Lange er kalt: Musikk, interiør fra Kristiania 1890, står det at: Ifølge Fridtjof Backer-Grøndahl er interiøret hentet fra Agathe og Olam (Olaus) Grøndahls hjem i Tollbugaten 27. Agathe sitter ved flygelet og nevøen, komponisten Johan Backer Lunde, sitter og lytter.

FOTO:

Musikk I 1890.

Studien fra 1894, "Ved pianoet" ... , er langt strammere komponert. Aktørene har byttet plass, Agathe ved klaveret er trukket frem i billedplanet, mens de to lyttende personene er skjøvet i bakgrunnen. Selve interiøret er mindre fremtredende, oppmerksomheten konsentreres rundt den spillende kvinnen, og utdypes i den lyttende unge mannen. Tematisk er de to bildene så like at vi kanskje nettopp her står overfor varianter av en komposisjon, tenkt utført i større format, når tid og leilighet bød seg. Begge studiene tilhørte Harrriets private sfære, og ble første gang vist offentlig på hennes separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1914. Da var tiden moden for å akseptere slike raske skisser som fullgode kunstneriske uttrykk - noe Harriet med sine gode forbindelser blant den unge malergenerasjon meget vel forsto. Det mer flyktige maleriske uttrykk passet med tidens moderne smak, og studiene ble da også innkjøpt av Nasjonalgalleriet på denne utstillingen. S. 163-166.

FOTO:

Ved pianoet 1894.

Forbindelsen med Rasmus Meyer førte Harriet Backer til Bergen og til nye oppdrag for den ærgjerrige kunstsamler. Fire somre tilbragte hun der for å male to bilder bestilt til hans samling. Andre oppdrag kom til, ett for Bergen Billedgalleri og ett som ble kjøpt av en bekjent, Conrad Mohr. Ibid, s. 244.

Det er maleriet vi har med, Lavendler.

Oppholdene i Bergen ble meget vellykkede, både når det gjaldt arbeid og selskapelig samvær. Her skaffet hun seg nye bekjente og traff igjen mange av sine gamel venner blant byens kulturelle og økonomiske elite. Gjennom brevene får vi vite at hun besøkte Rasmus Meyers fabelaktige hage på landstedet Åstvedt, var i historisk middag hos Johan Bøgh (direktør for Vestlandske Kunstindustrimuseum), var sammen med Hulda Garborg hos hennes gamle venn fra München-tiden Olav Rusti, besøkte Nina Grieg på Trollhaugen og mediterte ved Edvard Griegs grav. Hun elsket naturen og fant at Bergen var verdens vakreste by. Selv ble hun fetert og tatt godt hånd om av byens sosietet. Hun var stadig gjest i Anna og Jens Z. Kiellands hjem, og datteren Else Christie Kielland forteller i sin biografi om disse første møtene med den kjente malerinnen:

Jeg husker Harriet Backer meget godt fra disse somrene i Bergen da jeg var liten pike. Hun var ofte hjemme hos oss til søndag middag, og jeg syntes hun var meget fornem. Hun hadde vid, musegrå silkekåpe og stor, sort hatt, det vil si, selve pullen var stor, ikke bremmen. Hun gikk så lett, forsiktig og rolig, uten mas og brå vendinger. Stemmen var behagelig. Dertil kom hennes velpleide, østlandske språk, som for meg var uvant og nytt. S. 244.

FOTO:

Harriet Backer, biografen Else Christie Kielland og hennes mor spaserende i Bergen.

De to bildene til Rasmus Meyer var interiør fra Mariakirken, eller Tyskekirken, og interiør fra Hanseatisk Museum.

Våren 1914 fortalt hun om bildet "Lavendler" i et brev til sin nevø:

Desværre kom jeg ikke straks til mit Arbeide i Hanseatisk Museum; men det er mig sikkert lovet, at jeg skal faa begynde den 15de. Saa har jeg besluttet at jeg vil begynde nogle Skitzzer, et Interieur i empirestil fra Kunstmusæet, og kanskje et deiligt Bergenslandskab med høie Fjeld, som er udsigten fra et af Musæets Vinduer ... S. 247.

FOTO: Obj. id. 12044

Det føles naturlig å ta med mye av det forfatterne Kielland og Lange skriver om dette maleriet: Lavendler:

Under overskriften: Glade somrer i Bergen 1910-1914. Utstilling i Kunstnerforbundet 1914. Den store anerkjennelse skriver Else Christie Kielland blant annet:

Utsikten hun nevner kom hun aldri til å male, men et lite interiør som hun kaller "Lavendler". Det lille bilde er inspirert av spinettets sprø klang og lanvendelduft fra den store blå krukken på bordet.

Brevene viser at Harriet Backer selv er meget forelsket i motivet, samtidig er hun klar over at det er en bagatell som ikke burde oppta henne så meget som det virkelig gjør. Hun har vanskeligheter med modellene, det vil si, det er ferietid, og den damen som satt for henne, reiser bort.

For første gang melder det seg nå et problem av en ganske annerledes alvorlig art. Det viser seg at hun har grå stær på det ene øyet, moden for operasjon nårsomhelst. Men det andre øyet er helt i orden, og hun skriver til sin nevø i begynnelsen av september: "Jeg har slet ikke tænkt at lade mig operere her, da jeg nu bare har Tanker for mit stakkars Billede. Det gaar ikke godt, og det gaar ikke galt med det, for det vil ikke rigtigt rime sig sammen som Farvekomposition, og Gud vet, hvorfor jeg spenderer saamange Tanker paa det, for det er iallefald ubetydeligt. Nu har jeg hele Tiden følt, at jeg ikke taalte at arbeide med (mod) det skarpe Solskin, derfor avancerer det ikke, som det skal. Men alligevel gaar det jo fremover, og opgive det nu, da Doktoren har sagt at jeg trygt tør arbeide med mit friske Øie kan jeg eller ikke ...". Og hun fortsetter et annet sted: "Jeg vil derfor forsøge endnu i nogle Dage at male i Graaveir paa mit lille Billede, fordi jeg er saaledes skabt, at jeg meget vanskelig kan opgive et Arbeide, selv om det er gankse ubetydeligt som dette Billede er ... Vær selv hjertens glad som jeg er det, over at jeg har et sundt uskadt og meget skarpt seende Øie. Lad os bare i det hele taget være glade og taknemlige over, at vi ikke har større Gjenvoridgheter at bære i denne Rædsomme Tid. Jeg tænker altid og udelukkende paa Frankrige, deiligst af alle Jordens Lande. Gud holde sin Haand over det, ikke bare for Nationens Skyld; men fordi det er hele Menneskehedens Perle."

Bildet ble virkelig ferdig, en bagatell i forhold til de store oppgaver hun ellers arbeidet med, men fint og levende. En dam sitter og spiller og tegner seg mørkt mot vinduet. Hun er i blåfiolett bluse og gørnt skjørt, og blusens farge fremheves av de gullige gardiner. et kjøkig rødt sjal henger over stolryggen. Foran på et rundt mahognibord står en blå glassvase med lokket av: lavendelduften strømmer ut i rommet. Den dype blå vasen gir karakter til den lavendelfargete blusen, gjør figuren myk og levende, og det er en dyp kontakt mellom damen som spiller og lavendelkrukken, som fanger vår interesse på en diskret måte. Hele rommet er behersket av disse klanger, - det er som øyeblikket er fanget inn i en større sammenheng. S. 279-280.

Under overskriften »Lavendler» og grå stær refererer også Marit Lange fra brevet til nevøen og tar spesielt opp det at Harriet Backer snakker om bildet som ubetydelig og at hun ikke slipper bilder fra seg før hun er ferdig med dem.

Dette maleriet har en intimitet som savnes i de andre bildene hun malte i Bergen. Det er vanskelig å være enig med Harriets beskrivelse av det som «ubetydeligt» - hennes eget engasjement i bildet viser jo også at arbeidet med det hadde stor verdi.

Når det gjelder hennes eget utsagn om at hun hadde vanskelig for å oppgi sine bilder, stemmer det dårlig med alle de uferdige bildene hun har etterlatt seg. … Hun har nok innerst inne vært klar over at bildet, selv om det var i lite format, hadde interessante, maleriske kvaliteter. Kvinnen ved spinettet er sett i sterkt motlys, og rommet ligger i et dulmende mørke. På mahognibordet i forgrunnen står den store blå potpurrikrukken som har gitt bildet tittelen: «Lavendler». Empire-rommet med sitt vakre spinett hadde fått Harriet til igjen å velge musikk som tema i sitt interiør. Det var da lenge siden hun hadde malt skissene med søsteren Agathe ved musikkinstrumentet, men i to av sine siste interiører skulle hun noen år senere igjen vende tilbake til musikk som motiv. S. 248.

Samme år som hun malte «Lavendler» i 1914 hadde Harriet Backer en separatutstilling i Kunstnerforbundet. Hun fikk stor heder.

Else Christie Kielland skrev jo i overskriften hvor blant annet maleriet «Lavendler» ble omtalt også: Utstilling i Kunstnerforbundet 1914. Den store anerkjennelse og Marit Lange skriver blant annet om hennes utstillinger:

Harriet Backers første separatutstilling i 1907 ble en stor suksess. I 1914 holdt hun så sin andre separatutstilling i det nyåpnede Kunstnerforbundet, denne gang med over 40 malerier. Kritikkene var også denne gang overstrømmende – det var ingen tvil om at man her fikk presentert norsk maleris Grand old lady. I 1916 fremsto hun med en enda større mønstring, denne gang i Bergens Kunstforening med omtrent 60 bilder. Her ble det også vist en del eldre malerier som ikke hadde vært på hennes tidligere separatutstillinger. Riktignok var det ikke så mange nye bilder hun kunne skilte med denne gang, men maleriene til Rasmus Meyer var iallfall et iøyenfallende nytt innslag. Sin langsomme arbeidsmåte til tross kunne hun ennå så sent som i 1916 fremstå som en skapende kunstner. Lange s. 248.

På denne utstillingen i 1916 var jo også «Lavendler» utstilt.

Harriet Backer malte to bilder til med musikk som tema. Ett i 1917 «Musikk, interiør fra Løten prestegård» og ett i 1921 «Ved oldemors klaver».

FOTO:

Musikk, interiør fra Løten prestegård 1917.

FOTO:

Ved oldemors klaver 1921.

Harriet Backer døde 25. mars 1932 i sitt hjem. Hun ble 87 år.