LITTERATUR: Tilla Valstad: "Harriet Backer i kunsten og livet", Husmødrenes Jul, Oslo 1950.
Marit Lange: Harriet Backer, Oslo 1995.
Svein Olav Hoff: Pariserne. Henrik Sørensen Jean Heiberg Axel Revold Per Krohg. Malerier 1909-1927, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 2018.
Nkl.no.

Margrethe Petersen Backer var Harriet Backers yngste søster, seks år yngre enn Harriet. Margrethe giftet seg i 1876 med arkitekt og slottsforvalter Hjalmar Welhaven (1850-1922), sønn av dikteren Johan Sebastian Welhaven. De fikk åtte barn. Margrethe var oldfrue på Slottet fra 1889 til 1922.

Margrethe som også hadde kunstnerutdannelse, riktignok kortere enn Harriets, fikk naturlig nok lite tid til å male.

I 1871-72 var hun elev av Vilhelm Kyhn i København, og etter hjemkomsten gikk hun en tid på Bergsliens malerskole sammen med Harriet. Hun hadde ubestridt et talent, og

Harriet mente endog at søsteren hadde "en langt større begavelse i tegning" enn hun selv.

I 1898 stilte hun ut på Høstutstillingen, og malte nok i ledige stunder helt inn i sine siste år. "Det sto alltid et lerret på staffeliet" kunne datteren, billedhuggerinnen Sigri Welhaven (1894-1991), fortelle. Lange, s. 11.

De var fire søstre i Backer-familien og Harriet Backer uttalte det at hun, Margrethe, var "den mest begavete av oss, men hun giftet seg". Valstad, s. 15.

En av hennes andre døtre, Astri Welhaven (1881-1967) som her er portrettert, ble maler. I fem år fikk hun undervisning av sin tante, Harriet Backer. Hun mottok også undervisning av Per Deberitz. Hun giftet seg med arkitekt Christen Fritzner Heiberg (1881-1967) i 1907. Ekteskapet ble oppløst. Han var bror av maleren Jean Heiberg, som en tid var gift med Astris søster, Sigri, som jo også ble kunstner, hun ble billedhugger.

Sitt gjennombrudd fikk Astri med en utstilling i 1919, hvor Nasjonalgalleriet kjøpte et landskapsmaleri. Landskapsbildene hennes var på høyde med det beste som ble skapt i tiden. Hun var påvirket av Cézanne, men også av sin lærer Per Deberitz. Etter hvert kom hun til å konsentrere seg om portrettmaleri, og ble en ettertraktet portrettmaler.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon, så maktet hun å forene modellens karakter med et sikkert kunstnerisk uttrykk.

Sigri Welhaven skulle for øvrig fra debuten i 1911 i perioder komme til å lage skulptur på et høyt faglig nivå i over 70 år. Hoff, s. 64.