LITTERATUR: Ingrid Reed Thomsen: Christian Skredsvig (1854-1924) Liv og verk med hovedvekt på Menneskens Søn (1891) og det religiøse maleri, mag.gradsavh., Oslo 1986.

Ingrid Reed Thomsen skriver i sin magistergradsavhandling at hun antar at høstlandskapet er malt i 1887-90 på grunn av sin friske og lyse atmosfære.

Den lyse, litt grålige tonen og den duse atmosfæren knytter det sammen med de "franske" bildene. ... S. 162.

Christian Skredsvig var sterkt influert av det franske, realistiske friluftsmaleriet. Det er tydelig i dette maleriet, både i valg av motiv og malemåte. Samtidig synes Skredsvig ofte å ha hatt anlegg for stemningsmaleriet som på den tiden bildet ble malt, var på sterk fremmarsj.

Det var blitt vanlig å male menneskers hverdag, gjerne som her med en bondejente som står på en sølete sti ved et jorde. Enkle og uprentensiøse motiver var moderne.

Skredsvig har latt forgrunnen og mellomgrunnen med piken og jordet ligge i skygge. Det er malt med klare farger, tonet ned med en anelse fransk grå. Pikens lyse grå kjole og det grårosa forkleet understreker den duse fargeholdningen. Motivet er sett nært på, noen sommerblomster som fremdeles blomstrer, som rødkløver, er å se helt fremme i forgrunnen. Det synes å være ettermiddag, for solen når såvidt ned på åkeren i mellomgrunnen og ellers på noen bjerketrær i begynnende høstfarger høyt oppe i bakken. De danner lange skygger på åkeren og en gressbakke i bakgrunnen. Det gyldne lyset i mellomgrunnen forsterkes mot den lysende blå himmelen.

For realistene var det om å gjøre å male virkeligheten så liketil som mulig, ofte var det landlige og fattigslige miljøer man ville skildre. Ofte ga man motivene en overraskende avskjæring. Her har Skredsvig sett motivet nedenfra og opp, og han har fått det til å virke naturlig ved bakketoppen som bygger seg opp i bakgrunnen og samler komposisjonen om den sølete stien med tømmerstokker til å trå på og sommerblomster i forgrunnen, og med jordet med modent korn og piken som synes å ha stoppet opp i ettertenksomhet i mellomgrunnen.

For å få det så virkelighetsnært som mulig, var det om å gjøre å få lyset så naturlig som mulig. Klare og rene farger skulle gjengi naturens farger, men lyset forandrer seg hele tiden og gir naturen andre farger enn det som nettopp var. Det er lysets gjenskinn som gir naturens farger, og de vil endre seg ettersom sollyset endrer seg.

Her har Skredsvig arbeidet med lys og skygge. Bakgrunnen er holdt i klare og rene farger, helt i realismens ånd, mens han har gitt forgrunn og mellomgrunn en dus tone, som bidrar til å gi bildet et stemningsfullt og poetisk preg.