LITTERATUR: Kathrine Lund: Fra romantikk til tendens. Carl von Hannos kunst frem til 1940, hovedfagsoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 2000, Del I-II, kat. nr. 317, avbildet Del II s. 144, omtalt Del I s. 67.

Carl von Hanno er kjent for sine monumentale fremstillinger av arbeidere. Dette er et ekstra godt eksempel. Mureren ser sliten ut etter et liv med fysisk hardt arbeid, men yrkesstoltheten lyser av ham.

... den eldre håndtverkeren i "Fransk murer" (kat. nr. 317) er gjengitt passivt sittende på en stol. Han er plassert frontalt og dominerer hele lerretet. Den store kroppen ruver og to solide arbeidsnever hviler på knærne. Munnen er åpen og blikket fjernt, han sitter som hensunket i tanker. Selv om mureren sitter i ro gir han et kraftfullt inntrykk. Skikkelsen utstråler tyngde og verdighet samtidig som den gir inntrykk av noe insisterende. Det kan se ut som den gamle håndverkeren har fremsatt et krav om noe og forventer et snarlig svar: Nå, hva blir det til? S. 67.

Murerens ansikt synes også å kunne tolkes noe annerledes. Munnen synes ikke åpen, det er bare det at overleppen er skjult bak barten. Det ene øyet synes blindt, kan mureren ha mistet det i en arbeidsulykke? Det er et potensielt farlig yrke han har. Med det andre øyet synes han å feste et klart og fast blikk mot betrakteren, og som Lund skriver, insisterende.

Von Hanno har malt flere bilder av murere som fremstår mer abstrakte, mer skjematisk fremstilt enn dette. Som Lund skriver er dette maleriet mer realistisk både i figur- og farge-behandling. Det kan minne om malerier fra tiden før han kom til Paris.

Carl von Hanno var i Paris fra 1932 til 1933.

Han regnes som flere andre kunstnere i samtiden, som en sen-kubistisk tendensmaler. Han var inspirert av sin lærer Marcel Gromaire, som også var en post-kubistisk, sosial-realistisk maler.

I likhet med Gromaire var det særlig Paris-skolens kubistiske malere von Hanno var opptatt av. Han er utvilsomt preget av den kubistiske tradisjonen og dens konstruktivistiske utløpere.Til denne fløyen hører kunstnere som Georges Braque, Pablo Picasso, Fernand Léger, Juan Gris, Jean Metzinger, Albert Gleize og André Lhote. S. 64.

I Norsk kunstnerleksikon står det også om von Hannos tid i Paris:

I likhet med flere andre norske malere studerte han en tid hos Marcel Gromaire, hvis kubistiske formspråk fikk en viss betydning for ham. Men det er mulig at André Lhotes moderate kubisme, forankret i naturstudium, lett geometrisert, kom til å bety vel så mye for hans videre utvikling.

I begynnelsen av 30-årene forandret von Hannos holdning til virkeligheten seg. I pakt med tidens tendens vendte han blikket mot det industrialiserte samfunn, dominert av teknologi. Han søkte sine motiver i gruver, fabrikker og skipsverft med stillaser og stålkonstruksjoner. Håndverkere og industriarbeidere befolker bildene. Disse arbeider viser hans evne til bevisst konstruktiv oppbygging av billedflaten. I skildringer av kroppsarbeiderens harde liv tilstrebet han stadig større enkelhet i formen. Etter hvert ble den sosiale tendens tydeligere og koloritten mer gråstemt. Skildringene av arbeidere i aktivitet kunne få et drag av heroisme, mens den medmenneskelige følelse skinner gjennom i fremstillingen av dem som er tvunget til passivitet, ... .

Denne karakteristikken synes å passe godt på dette motivet. Den godt voksne mureren sitter bred og trygg frontalt mot oss. Han sitter med sine kraftige never på knærne og synes ikke å ville la seg rikke.