Avsluttet
Klassisk

Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Gamle Logen, Strangersalen

Visning 21. - 28. mai.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Kittelsen, Theodor (1857-1914)
Selvportrett i atelieret 1880

Olje på lerret
53x44
Signert og datert nede t.h.: Th. Kittelsen. München 1880.

UTSTILT:

Th Kittelsens Lauvlia 2001.
Th Kittelsens Lauvlia, "Th Kittelsen - Et eventyr" 2002.
Th Kittelsens Lauvlia, "Alvelek" 2005.
Th Kittelsens Lauvlia, "Kittelsens trolske verden" 2006.

Auksjonert tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Vurdering
NOK 200 000–300 000 USD 25 000–37 500 EUR 22 200–33 300

Tilslag NOK 520 000

LITTERATUR: Kjersti S. Munthe: "Ateliermotivet som selvbiografisk presentasjon", Ateliermotiver. Theodor Kittelsen og andre norske kunstnere, utstillingskatalog Th. Kittelsens Lauvlia i Sigdal 2001, maleriet avbildet på forsiden av katalogen og på s. 35.

I 2001 var dette selvportrettet av Kittelsen ukjent, og Munthe skriver at det er det eneste selvportrettet i denne genren som er kjent av kunstneren.

Det er malt før hans hommagemotiv med Selvportrett omgitt av beundrende dyr fra 1887 og hans senere "Selvportrett i olje" (1891 Nasjonalgalleriet) der betrakteren behandles som et selvgranskende speil slik at vi skal kunne forestille oss hans livssituasjon. Motvet er malt i beskjedne omgivelser i München mens han stadig sultet til tross for flere illustrasjonsoppdarg. I interiøret er flasker på en hylle en hatt, malerier på veggene, et draperi og et maleri av utydelig motiv som minner om skogbunn på staffeliet. Hans skjegg og hår er veltrimmet, dressen og skjorten pen. Maleren har pensler og palett i hånden. Rett bak ham hviler en hodeskalle. Selv om dette er en alminnelig rekvisitt for historie- og genremaleriets samtidige München kan vi også antyde at hodeskallen henviser til et selvportrett av en kunstner som Kittelsen beundret, Arnold Böcklin og hans "Selvportrett med døden som spiller fele" fra 1872.

Tatt i betraktning Kittelsens desperate opplevelse av egen økonomiske situasjon på denne tiden er dette ikke utenkelig. Maleriet på veggen er ikke et motiv av Theodor Kittelsen, men et landskap av Gerhard Munthe som Kittelsen eide.

Det morsomme og interessante er at vi har med dette bildet av Gerhard Munthe som henger på veggen i Kittelsens atelier i dette selvportrettet, se kat.nr. 8. Maleriet skal ha vært en gave fra Munthe til Kittelsen. Det er et ganske stort maleri, så det fikk i hvert fall Kittelsen plass til i sitt ellers sikkert ganske trange atelier.

Vi kan tolke det lille motivet som en demonstrasjon fra Kittelsens side av egne evner.

Oljemaleri, figur, landskap, genre og symbolsk ladet maleri er alle elementer som blir oppfylt. Vi kjenner ikke maleriets proveniens, men vet at det lenge var i privat eie i Arendal som var den byen der Kittelsen først fikk støtte til utdannelse både av Aall og andre borgere. Kanskje maleriet havnet der som en demonstrasjon av det han nå hadde lært og som et løfte om det han videre skulle utrette. S. 35.