Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30
Krohg, Christian(1852-1925)
Mor og barn

Olje på lerret
117x142,5
Signert nede t.h.: C. Krohg

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: "Tilhörer Per Krohg", "Dette billedet har jeg Per Krohg kjöpt av Christian Krohg" og "Per Krohg".

Utstilt:

Kunstnerforbundet, Kristiania 1922, kat.nr. 1.

Vurdering
NOK 500 000–700 000USD 62 500–87 500EUR 55 600–77 800

Auksjonert tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Usolgt

LITTERATUR: Oscar Thue, red. Knut Berg: Christian Krohg, Oslo 1997, kat.nr. 57, omtalt s. 100, avbildet s. 327.

Ref. avisartikkel hvor bildet er beskrevet:

"Christian Krohg malte det under Skagen-perioden i begynnelsen av 80-årene, temmelig snart satte han bildet vekk, og tok det først for seg igjen nærmere en menneskealder etterpå. Christian Krohg vendte jo så ofte tilbake til dette sujett - moren og barnet, skildret nettopp i et miljø som fremhevet conneksiteten, en fortelling i farger uten nogen som helst distraherende momenter. Billedet er da også et av hans mange forarbeider til mesterverket. Billed-kunstnerens sønn, Per Krohg, kjøpte "maleriet av sin far"."

Da Christian Krohg i november 1922 holdt en separatutstilling i Kunstnerforbundet, var blikkfanget et meget stort maleri, "Mor og barn" (57). Blant andre Jappe Nilssen nevnte i sin anmeldelse av utstillingen komposisjonen som et av Krohgs tidlige Skagen-bilder.

I den venstre del av lerretet har Krohg malt Maren Sofie Gaihede sovende i den samme store sengen som i "Sovende barn" (53) fra 1883. Til høyre bak sengens fotgjerde står en ung kvinne som minner litt om Tine Gaihede og ser på den sovende. Et nærmere studium av overflatebehandlingen tyder på at Krohg påbegynte lerretet på Skagen i 1883. Men bare partiet med Maren Sofie i sengen kan ha blitt så noenlunde ferdig. Lerretet må ha stått i hans atelier en menneskealder før han tok arbeidet opp igjen, muligens i flere perioder. Høyre del av komposisjonen, spesielt stolen og kvinnen, er bredt og dristig malt i en uttrykksfull "modernistisk" stil med delvis oppløste konturer som kan minne om Ludvig Karsten. Thue, s. 100.