LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012.

Wikipedia.no.

Christian Sinding (1856-1941), norsk komponist. Woll, s. 283.

Christian Sinding var bror av maleren Otto Sinding (1842–1909) og billedhuggeren Stephan Sinding (1846–1922). Maleren Elisabeth Sinding (1846–1930) var hans kusine.

Christian Sinding ble hyllet som en av sin samtids store tonekunstnere.

Etter to år ved Brødrene Hals' pianofabrikk og musikkundervisning i Christiania ble Sinding tatt opp som student ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Men konservatoriets regelregime falt ikke i smak hos den unge Sinding, som raskt kom på kant med akademiets konservative lærere. Skepsisen til konservatorieveldet delte han med sine to eldre kunstnerbrødre, Otto og Stephan Sinding.

Sindings gjennombrudd som komponist kom i desember 1885. For første gang stod komponisten frem med en konsert kun med egne verk. Kristianias kritikere var udelt positive. Man hadde ikke siden Grieg og Svendsens epokegjørende konserter opplevd en norsk komponist som hadde gjort et så dypt inntrykk som Sinding. Spesielt ble Klaverkvintett, opus 5 fremhevet for sin originalitet, dristige harmonikk og skjønnhet.

Men på tross av suksess i hjemlandet, ville Sinding ut, og de neste årene oppholdt han seg for det meste i Leipzig. Det var også her han 1889 opplevde sin første store internasjonale suksess, med den samme klaverkvintetten.

Det var et klaverstykke som gjorde ham verdenskjent: Frühlingsrauschen ble urfremført 1897 og gikk sin seiersgang over store deler av verden. I en periode ble det omtalt som verdens mest spilte klaververk.

Hjemme i Norge var han nå blitt nasjonens stolthet, og 1916 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1924 fikk Sinding “Grotten” som æresbolig.