LITTERATUR: Johan H. Langaard og Reidar Revold: Edvard Munch Aula-dekorasjonene, Oslo 1960.

I 1911 hadde Edvard Munch laget et maleri som pendant til Historien i Aulaen, som ble kalt Forskerne. Her er det barn som synes å finne noe på stranden som de forsker på, og moren som sitter frontalt plassert med sine barn rundt seg. Denne versjonen syntes å få et todelt uttrykk, det symboliserte både forskningen og fruktbarheten. Det ble kritisert fordi feltet da bare ble et ekko av Historien vis-à-vis som også symboliserte forskning og slekters gang. Edvard Munch var enig i dette, og arbeidet videre med feltet.

I sitt videre arbeid søkte Munch å råde bot på disse svakheter. Gjennom en rekke skisser og fotografier fra de forskjellige stadier av det nye bildes tilblivelse kan vi følge dets utvikling.

Det begynner med at landskapet forandres. Figurene blir plassert i en grønn og frodig innlandsnatur, hentet fra Hvitsten, hvor Munch i 1911 kjøpte eiendommen Ramme - vel med tanke på en sterkere kontrast til "Historien". Han eksperimenterer også med tregruppen som skal motsvare eiketreet i "Historien", men allikevel ikke må ha for stor likhet. Han fører flere barn inn i komposisjonen, samtidig som han synes å legge sterkere vekt på deres lek enn på forskertrangen. S. 44.

Dette litografiet av Alma Mater med de lekende barna håndkolorert i akvarell på arket, viser dette stadium i utviklingen av motivet.

Og til slutt tar han det avgjørende skritt - går tilbake til sitt fjordlandskap med den velkjente Åsgårdstrand-inspirerte strandlinjen, men fjerner helt de forskende barn og lar kvinnen sitte igjen som den dominerende skikkelse, bare omgitt av de minste. Også moren selv skifter til en viss grad karakter, blir tyngre, mer frodig. Slik oppnår han da en motivmessig konsentrasjon. Bildet er nå utelukkende samlet om "Alma Mater". S. 44-45.