Auksjon onsdag 27. november 2019 kl 18:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Kvinnehode

Tresnitt trykket i svart på tynt Japanpapir, oppklebet til papplate
Arket: 345x265 mm Motivet: 250x197 mm
Usignert

1899
Woll 148.

Vurdering
NOK 40 000–60 000USD 4 300–6 500EUR 3 900–5 800

Auksjonert onsdag 27. november 2019 kl 18:00

Usolgt

LITTERATUR: Magne Bruteig: "Synlige spor av kraft. Om Edvard Munchs tresnitt", Munch og Goldstein. Intense linjer, utstillingskatalog Fuglsang Kunstmuseum, Ribe Kunstmuseum og Aarhus Universitetsforlag 2019.

Under overskriften En grafikkens blomstringstid skriver Magne Bruteig bl.a.:

Siden Edvard Munchs forrige opphold i Frankrike i 1891-92 hadde grafikkens status og utbredelse fått et betydelig løft. ...

Ved siden av all denne koloristiske begeistringen (Toulouse-Lautrec/Chéret) arbeidet enkelte kunstnere videre med grafikkens tradisjonelle svart/hvitt-uttrykk. På tresnittets område utviklet Felix Vallotton (1865-1925) en særegen stil, der han rendyrket kontrasten mellom svarte og hvite flater, med et minimum av tonale graderinger. ... Han forlot xylografiets bruk av sylskarpe redskaper på hard endeved og anvendte grovere skjærejern på treets langved, og fant dermed frem til et forenklet uttrykk som fremhevet tresnittets egenart. Da Munch kom til Paris i 1896, var Vallottons tresnitt blitt svært ettertraktede, og har uten tvil bidratt til å vekke Munchs nysgjerrighet på de mulighetene som lå i denne teknikken.

Det er likevel noe kontrollert, elegant og litt forfinet over Vallottons tresnitt, som kanskje ikke helt appellerte til Munchs kunstneriske lynne. Da var Paul Gauguins (1848-1903) tresnitt noe ganske annet. Inspirert av sin første reise til Tahiti utførte han i 1893-94 blant annet tresnittserien "Noa Noa". Her gikk han løs på treplatene med stor energi og spontanitet, han forenet rå kraft og dekorativ sans på en fascinerende og nyskapende måte, som ganske sikkert har gjort inntrykk på Munch. Om franskmannen var en direkte inspirasjon til å begynne med tresnitt, er imidlertid noe usikkert. Serien "Noa Noa" var utført som illustrasjoner til Gauguins bok med samme navn, men den ble ikke utgitt før lenge etter hans død. Da Munch kom til Paris, var ikke disse tresnittene offentlig tilgjengelig på samme måte som f.eks. Vallottons grafikk. Han så dem ganske sikkert hos komponisten William Molard (1862-1936), som sammen med sin norske mor og svenske kone, billedhuggeren Ida Ericson (1853-1927), var et viktig midtpunkt i det skandinaviske miljøet. Gauguin hadde noen måneder tidligere reist tilbake til Tahiti, men før han dro, la han igjen mange av tresnittene sine - kanskje også noen av treplatene - hos sin venn og nabo Molard. Vi kan imidlertid ikke med sikkerhet vite om Munch besøkte Molard før etter at han utførte sine første tresnitt.

Vi trenger imidlertid ikke å lete etter én bestemt impuls for Munchs nyvakte interesse for tresnitt, som fører til at han skjærer sine første treplater høsten 1896. Til forskjell fra i Berlin, var det i Paris et vitalt miljø for kunsttresnitt; "The Artistic Revival of the Woodcut in France 1850-1900" behandler et tredvetalls kunstnere som var aktive innen tresnitt på 1890-tallet. I tillegg til de allerede omtalte, gjelder det blant annet kjente kunstnere som Edouard Manet, Emile Bernard, Maurice Denis, Edouard Vuillard og Aristide Maillol.

Det er med andre ord ikke noe merkelig at Munch tar opp tresnittet når han har etablert seg i Paris, det er tvert imot en helt naturlig kunstnerisk utvikling. ...

Man bør kanskje være forsiktig med å psykologisere for mye rundt de forskjellige teknikkene (de grafiske teknikkene radering, litografi og tresnitt). Likevel er det fristende å tenke at forskjellene i de fysiske rammene rundt det å lage f.eks. litografi og tresnitt også påvirker det mentale, og dermed den kunstneriske impulsen. Litostiften eller penselen, som glir lett, nesten friksjonsløst over litosteinens glatte flate, taler kanskje i mindre grad til kunstnerens sterke følelser enn tresnittjernet, som må presses og skyves fremover og dypt ned i treet. Det fysiske ved selve prosessen kan gi et utløp for mental energi og blir stående igjen som synlige spor av kraft i treet. S. 68-71.