Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Katalog
Moderne

Auksjon onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Strangersalen, Gamle Logen

Visning 09. - 17. november.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Winge, Sigurd (1909-1970)
Havfrue 1941

Metall, glass og fargepulver
25x38
Signert og datert oppe t.h.: Sigurd Winge -41

Påtegnet med tittel på baksiden av innrammingen.

Kommer for salg onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Vurdering
NOK 40 000–60 000 USD 4 300–6 500 EUR 3 900–5 800

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Nkl.no.

Sigurd Winge vokste opp i Hamburg. I den vanskelige situasjonen mot slutten av 1. verdenskrig flyttet familien til Kristiania i 1917, kontakten med Hamburg ble opprettholdt ved båndene til familien. Winge begynte tidlig å lage bilder, og enkelte arbeider fra slutten av 20-årene synes å vise at han tok utgangspunkt i Edvard Munchs maleri. I årene 1930–32 merkes innflytelse fra Axel Revold. På Kunstakademiet sluttet Winge nært vennskap med Gert Jynge som i likhet med Winge var sterkt opptatt av billedkunstens teoretiske sider. Winge og Jynge var begge orientert om utviklingen innenfor den tyske ekspresjonisme. I årene fremover ble de eksponenter for en tyskorientert fraksjon innenfor norsk maleri. Til denne kretsen av akademielever hørte også Erling Enger, Bjarne Engebret, Ragnar Kraugerud, Ambrosius Egedius og i noen grad Olav Strømme. Den store tyske utstillingen i Kunstnernes Hus vinteren 1932 var en meget viktig stimulans for disse bestrebelsene.

Den radikale forandring Winge underkastet sitt maleri vinteren 1933–34 må sees i sammenheng med at Rolf Nesch bosatte seg i Norge i 1933. Fra det ekspresjonistiske Blind hvor uttrykkskraften var betinget av en kantet, brutal formgivning og en skjærende, unyansert fargebruk, gikk Winge over til en mer begrenset, dypstemt koloritt og et forfinet art-nouveau-lignende linjespill. Den tradisjonelle oljeteknikk ble forlatt og den dukker bare unntaksvis opp igjen senere. Etter Nesch' anvisning arbeidet Winge i 1934-35 med "pulver-maleri", en teknikk hvor fargepulveret ble drysset på lerret, innsatt med et klebende stoff. Selve teknikken tilsa enklere komposisjonelle løsninger og en mer begrenset fargeholdning. Disse maleriers overflate har en muraktig karakter, og selve konturtegningen, som stundom beveger seg på tvers av de underliggende fargeplan, er gjerne ripet ned i pigmentmassen. I sin halvveis abstrakte form behandler bildene allmenne menneskelige sinnstilstander og opplevelser som angst, sorg og kjærlighet.

Winge studerte middelalderske arbeider i emalje, glass og metall, og særlig merovingisk og sumerisk kunst. Inspirert av Nesch begynte han å arbeide med materialbilder.

I februar 1938 reiste Winge sammen med Nesch og Strømme til Møre-kysten for å oppleve sildefisket. Winge laget en del skisser og tegninger, også enkelte oljestudier, og erfaringene herfra lå til grunn for det utkast han leverte til konkurransen om utsmykkingen av Oslo Rådhus. Winge nådde ikke opp, selv om han i sitt forslag nærmer seg den etablerte nasjonale ikonografi, var selve materialbruken ansett for for utradisjonell, han brukte kobber, glass, stein og oljet tre på betongvegger støpt i relieff. Oppdraget med å dekorere den norske paviljongen på Verdensutstillingen i New York 1939, ga Winge mulighet til å realisere et element fra rådhusutkastet. Med den 30 m lange Båtfrisen fremstår Winge som den første store fornyer av norsk monumentalkunst siden fresko-brødrene.

Selv om krigen vanskeliggjorde kontakt over landegrensene, er det nærliggende å se Winges produksjon fra krigsårene i sammenheng med den danske ekspresjonisme som etter krigen ble kjent under betegnelsen Cobra.

Han arbeidet med hamret kobber, plastlakk og farget glass. Han kunne gi sine arbeider en flatekarakter med mosaikker av undermalt glass avdelt av påloddede metalltstrimler, som kunne gi en cloisonné-effekt.

Den ekspresjonistiske intensivering av formspråket i Winges produksjon fra begynnelsen av 40-årene avløses av et mer avbalansert, klassiserende formspråk ved midten av tiåret. Utdrivelsen av Paradiset (1945) gir syntesen av disse motstridende stiluttrykk; kunstnerens romantiske uttrykksvilje og hans ønske om billedmessig klarhet har latt seg forene i et strengt personlig uttrykk. Denne mosaikk, som er utført i undermalt glass og skifer, står teknisk og formalt som utgangspunktet for Wingess viktigste monumentale utsmykkingsoppgaver. I dette arbeidet eksponeres gjennomgangstemaet i hans senere grafiske produksjon: Mannen og kvinnen søker sammen for å finne beskyttelse og trygghet i en verden dominert av truende krefter. Winges produksjon fra og med siste del av 40-årene domineres av grafikken og arbeidet med monumentalutsmykninger.