LITTERATUR: Gunnar B. Kvaran: "Collage og kamuflasje", utstillingskatalog Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst "Jens Johannessen. Allegori. Malerier 1998-2002", 19. oktober 2002 til 5. januar 2003, avbildet s. 281 og under indeks s. 335 med tittel "Paviljong 2002".

I de seneste årene, siden 1995, har Jens Johannessen vendt mer og mer tilbake til oljemaleriet (etter en lang periode med papirarbeider og akvareller, som faktisk utgjør et eget kapittel i hans kunstneriske karriere), i stor grad basert på bruk av sitater overført til lerretet med papirsjablonger. Det er motiver som kunstneren henter fra malerier av Paolo Uccello og Piero della Francesca og fra The Sphere og andre tidsskrifter fra århundreskiftet fram til i dag - eller direkte fra naturen (han lager sjablonger av store løvblader fra hagen i Château d'Ous i Frankrike).

Oftest er det vegetariske motiver han gjentar systematisk på lerretet (og i bilde etter bilde, grensene mellom bildene blir ofte uklare. En interessant side ved kunstnerens arbeidsprosess er hvordan han tar opp igjen former og motiver fra bilde til bilde, og hvordan de får en ny sammenheng og mening). Seriene som skapes undeveis i arbeidsprosessen forsvinner inn i en helhetlig visjon. Disse maleriene er ofte så store at de skaper kroppslige forbindelser med betrakteren: han/hun blir faktisk integrert i store vegetariske landskaper som kan minne om eksotiske landskaper - afrikanske, orientalske, europeiske. Men først og fremst er maleriene artifisielle landskaper med en viss avstand til motivene, såpass at kunstneren har visket ut alt som kunne framkalle følelsen av gjenkjennelse. Som i alle hans tidligere collage- og décollage-aktige malerier i skjære- og sjablongteknikker er vi foran disse maleriene ikke konfrontert med en representasjon av et landskap. Her korresponderer ikke motivene med en naturlig situasjon. Disse motivene, løvblader og andre sitater, har blitt revet ut av sin kontekst (på samme måte som de tidligerer papircollagene fra 1965) og fått sitt selvstendige liv. De har blitt råmateriale til malerier og er nå trukket inn i en kreativitetsprosess hvor kunstneren manipulerer motivene med farger og stoffvirkning. Motivene, som kunsteren ikke skaper men adopterer, og som utgjør deler av mer eller mindre kaotiske komposisjoner, er blitt dekorative i sin generelle og ikke-kontekstuelle sammenheng. De er blitt ren estetikk, bestående av plantemotiver, ornamenter, organiske vekster, stilker, knopper (kjente framtidssymboler), blader og bladverk løsrevet fra selve treet, som kunstneren fargelegger og bearbeider helt til vi står foran en opplevelse, en enigmatisk dekorativ effekt. S. 169-170.