LITTERATUR: Reidar Revold: Oluf Wold-Torne, Kunst og Kulturs serie, Oslo 1961, avbildet og omtalt s. 23.

Reidar Revold: "Agna med riven 1892", utstillingskatalog Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne Holmsbu Billedgalleri 1979, kat.nr. 28.

Sommeren og høsten 1892 tilbrakte Torne i Son, der hans mor og hans stefar hadde bosatt seg, og der nå også hans nye venn Thv. Erichsen hadde slått seg ned. I oktober skriver Torne til Tetens, etter å ha beklaget seg over norske kunstforhold og særlig innkjøpene til Nasjonalgalleriet: "Uff ja - hva er kunst og hva er ikke kunst. Nei, det er for galt. Jeg går mer og mer tilbake til den gamle kunst og det går nå opp for meg hvor den nye vil utarte."

Hans arbeider fra denne tiden skiller seg lite ut fra tidligere. Det betydeligste av bildene fra 1892, "Agna med riven" - en ung pike som sitter på en gressbakke og ser utover Sons-fjorden - viser imidlertid at han har vunnet større sikkerhet i beherskelsen av sine virkemidler. Det har bl.a. en mykhet i strøket og en fint variert koloristisk karakter som fører tankene hen til Werenskiold. Under titelen "Endt arbeid" ble bildet for øvrig refusert på Kunstforeningens utstilling dette året. 1961, s. 23. Annet avsnitt i denne teksten også brukt i katalogen av 1979, s. 32.

Oluf Wold-Torne er sammen med Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen de kunstnerne som senere gjerne har blitt kalt "Holmsbu-malerne". Rundt disse tre kunstnerne utviklet det seg et rikt kunstnerisk miljø, som mange malere på den tiden søkte til. Ut på 1900-tallet skulle Henrik Sørensen finne stedet Støa i Holmsbu, hvor han oppholdt seg om sommeren. Oluf Wold-Torne kom til å oppholde seg mange somre i Holmsbu, finne seg en tomt og starte bygging av sommerhus i 1918, som han ikke fikk sett ferdig i og med at han døde i 1919. Denne andre siden av Oslo-fjorden, eller på den tiden Kristiania-fjorden, sett i forhold til Son, kom til å bli viktig i Oluf Wold-Tornes liv, men det var etter at han hadde vært i Paris i 1893 og opplevet og blitt inspirert av moderne kunst. For Oluf Wold-Tornes del ble det en lysnet fargeholdning og en viss grad av moderne billedbygging, men hans vesentligste innsats kom innenfor den dekorative kunst. I dette maleriet fra 1892 er han fremdeles under inntrykk av tidens gjeldende franskinspirerte friluftsmaleri og det nordiske nyromantiske maleri.