LITTERATUR: Walther Halvorsen: Halfdan Egedius, Kristiania 1914, avbildet s. 32, med tittel: Markarbeidere.
Øistein Parmann: Halfdan Egedius, Oslo 1990, avbildet s. 36.

Halfdan Egedius kom til Telemark første gang i 1892 og ble som bergtatt av landskapet han fikk se, og folkene han traff. Han møtte en ung teledøl på 27 år, bøheringen Torleiv Stadskleiv som kom til å bety meget for ham både som kunstner og venn. Han møtte også andre som maleren Olaf Aakrann. I oktober måtte Egedius hjem igjen, men hele vinteren lengtet han etter å komme tilbake til våren. I begynnelsen av mai 1893 reiste han igjen til Telemark og innlosjerte seg i et værelse på gården Eika. Han var blitt seksten år. Det ble en viktig sommer for Egedius. Han er hele tiden sammen med Stadskleiv og Aakrann; de arbeider flittig alle tre, oppmuntrer hverandre, inspirerer hverandre og lærer av hverandre. I tillegg lærer Stadskleiv Egedius å kjenne sitt Telemark, det skjulte Telemark, det som lever i blodet og kommer til uttrykk på mange underlige vis. Han tok Egedius med seg i sin fantasiverden og i naturmystikken, med et snev av overtro fra middelalderen. Det virket som en innvielse på den unge gutten. Han formelig blomstrer opp og skriver begeistret hjem: "I kan tro, at jeg har det deiligt nu...thi her er alt forenet (naar jeg ikke tager med alle de storartede motiver, vi finder), jagt og fikseri lige ind i døren, god mad har vi ogsaa, jeg tror heller ikke, at vi kommer til at blive melankolske, thi her er der mere afveksling – leg, dans, spil og saa videre. Ja, jeg tror ikke, at der findes et bedre sted paa jorden end her i Eika...Fra denne sommeren finner vi de første skisser av dans og spill, bare såvidt kastet ned på papiret. Han tegnet bondens arbeidssituasjoner, pløying, høyonn, slakt og potetopptagning. Parmann, s. 36-38. Av potetopptagning tegnet han mange skisser, enkelte av dem kan gi en svak minnelse om Van Goghs tilsvarende motiver. Parmann, s. 43. Egedius malte også et oljemaleri med tittel "Potetopptagning" i 1893 som minner om den skissen vi har med, med de bøyde ryggene til bøndene på åkeren.