Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Store sal

Egedius, Halfdan (1877-1899)
Fra Olav den Helliges saga

Blyant på papir
11x9 til 11x27
8 stk. Selges samlet. Skisser til Snorre.

Auksjonert tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Vurdering
NOK 25 000–35 000

Tilslag NOK 17 000

LITTERATUR: Øistein Parmann: Halfdan Egedius, Oslo 1990.
Knut Berg: "Naturalisme og nyromantikk 1870-1900", Norges malerkunst, Oslo 1993, bind 2, s. 351-500.

6 av utkastene har påtegnelse på baksiden at de har vært utstilt på Minneutstilling over Halfdan Egedius hos Holst Halvorsens Kunsthandel i 1952. Disse utkastene av Egedius fra 1897 og 1898 til Snorres saga om Olav Trygvason, eller Olav den hellige, er nummerert i Haakon Stenstadvolds katalog over utstillingen. Vi har med nr. 119: "Den mest veltalende bonde reiser seg og vil tale", videre står det bakpå: Idéutkast, øverste venstre del som i den endelige tegning, bl. (blyant) 1897; nr. 127: "Kong Olav inne i Tors hov", Idéutkast bl. 1897; nr. 129: "Olav på Ormen Lange", bl. 1897; nr. 130: "Skibene, Eiriks (Eirik Jarls menn) går opp på Ormen Lange", bl. 1897; nr. 141: "Hundorp", landskapsskisse til: "Kong Olav taler til bøndene på Hundorp", påskrift nede på arket t.v.: "lidt brattere mod sydøst", tegnet under en studietur i februar bl. 1898; nr. 159: "Kong Olavs fall, Kalv Arneson hugger kongen. Hodet av den sårede i forgrunnen", bl. 1898.
2 av utkastene har ingen påtegnelse på baksiden, men er antagelig også landskapsskisser til Snorretegningene av Egedius. Den ene av disse to har den samme treklyngen som man finner i tegningen: "Bøndenes hær samler seg" fra 1898, også den fra Olav Trygvasons saga. Parmann skriver at tregruppene i dette bildet bygger på studier fra Bø. Parmann, s. 129.
De siste år av sitt liv ble Egedius opptatt med sine illustrasjoner til Snorre. Det sier ikke lite om den aktelse og respekt man hadde for den unge 19-åringen at Werenskiold gav ham dette oppdraget som ble sett på som en stor nasjonal oppgave. Reproduksjonen av tegningene til bokverket om sagaene krevet en storlinjet og enkel strek, som Egedius utviklet gjennom sine skisser....Egedius ser ikke ut til å ha hatt noen vanskeligheter med å underordne seg den episke sagastil som Munthe og Werenskiold hadde skapt. At han har lært meget av Werenskiolds stil er åpenbart, men han er ingen imitator...Egedius er vel den som best behersker illustrasjonenes strek-teknikk og får den rette balanse mellom det dekorative og det figurative. Selv Werenskiold må innrømme at når det gjelder strek-laget, var Egedius mesteren. Berg, s. 492.