Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Store sal

Krohg, Christian (1852-1925)
Ivan Wolkof med sin balalaika

Olje på lerret
48x32
Signert nede t.h.: C Krohg

Auksjonert tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Vurdering
NOK 30 000–40 000

Tilslag NOK 36 000

LITTERATUR: Bokken Lasson: Livet og lykken, Oslo 1940, avbildet mot s. 177.

Bokken Lasson var søster av Oda som var gift med Christian Krohg. Bokken Lasson startet og drev fra 19 Chat Noir. Der møtte hun musikere, sangere og skuespillere fra mange steder i verden som kom for å opptre. Vanja var en av dem. I den maursike hallen i Stockholms elegante Grand Hotell spilte Ivan Wolkofs lille balalaika-orkester. Gjennem flere sesonger var det stedet hvor byens beste publikum valgte å slutte sine aftener. Wolkof med tre mann kom og innledet vinteren 1914 hos oss i Chat Noir. Lite ante vi at forbindelsen med hans fine og stemningsfulle kvartett skulde bringe en av livets skjærende tragedier så like inn på oss. Ivan Wolkof var sønn av en general i Tiflis og var selv offiser. Som så mange unge revolusjonære russere måtte han flykte fra sitt land – først til Paris, hvor han snart blev kjent som en mester på sitt nasjonalinstrument...Hans fetter var også med i kvartetten. De to Wolkoffene og vi blev straks venner. Vi kom på fornavn med dem og kalte dem vare Vanja og Kolja. Ivan påstod at jeg hadde en russisk sjel og kalte mig "petit coeur russe". Et stort barn var Vanja, overfølsom, med hundre stemninger og misstemninger på en dag. En gang vilde hans simpelthen reise sin vei fordi noen hadde snudd sig efter ham og ledd av det lange, svarte håret hans. Krenket og rasende fnyste han på sitt hjelpeløse fransk: "Peuple rire de moi parceque moi longs cheveux." Han var blitt hodestups forelsket i en ung svensk pike. Greta var bare 15-16 år da han traff henne første gang. Hennes pleiemor lot den unge russiske musikeren bli en daglig gjest og en venn av huset. Greta var for ung til å kunne følge med på Wolkofs heftige kjærlighet og ubeherskede sjalusi, og følte seg mer brydd enn begeistret. Sommeren 1914 var han på besøk hos dem i Sverige. Wolkof ble etterhvert mer sjalu enn noe annet og var redd Greta hadde begynt å interessere seg for en annen. Hun avviser ham og han mister besinnelsen og skyter henne med revolver. Han har drept sin elskede og alt er tragedie. Han ville det jo ikke, han visste ikke hva han gjorde. Han fikk en dom på ti års straffearbeide. Etter å ha sonet åtte år ble han sendt tilbake til Tiflis. Gud vet hvor det er blitt av stakkars Vanja. S. 184-189.