Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Store sal

Gude, Hans Fredrik (1825-1903)
Skogsjø i måneskinn 1853

Olje på lerret
64x88
Signert og datert nede t.h.: HF Gude 1853

Auksjonert tirsdag 22. mai 2001 kl 18:00

Vurdering
NOK 400 000–600 000

Tilslag NOK 400 000

LITTERATUR: Frode E. Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, magistergradsavhandling, Oslo 1982, oeuvre-kat.nr. 194, avbildet bind 3, s. 35.
Magne Malmanger: "Fra klassisisme til tidlig realisme 1814-1870", Norges malerkunst, bind 1, Oslo 1993, s. 187-350.

Det er trolig dette bildet som omtales i Deutsches Kunstblatt, Leipzig 1853 p. 90, 5.3. Zeitung Düsseldorf: "Aenliche und doch ganz andere Emfindungen erweckte eine "Monddämmerung" von Gude, die, während jene Eindrücke aus Shakespeare's „Sommernachtstraum" wach rief, den Helden Ossians einen Festplatz weichen zu wollen schien. Haverkamp, s. 48. Diktene om helten Ossian kom ut i 1760 på engelsk og ble fort meget populære og oversatt til de fleste europeiske språk. I Tyskland ble de oversatt av Goethe. Den romantiske skildring av livet til fortidens helt med den mørke, klippefulle skotske natur som bakgrunn gjorde de ossianske diktene uhyre populære. Det synes ikke rart at avisskribenten i 1853, under romantikkens storhetstid i Europa kunne få en slik assosiasjon til Gudes bilde, som med sin nattlige scene bare opplyst av måneskinn og bål godt kunne gi rom for tolkninger. Under romantikken synes det ikke underlig at tolkningen ville gå i retning av å lese en fordums helt i et slør av mystikk inn i dette motivet hvor de voldsomme kontrastene mellom mørke og lys synes å legge forholdene til rette for en romantikers levende fantasi. Utpreget romantiske landskapsbilder var ikke noe ukjent i tiden. Det var særlig Carl Friedrich Lessing, som malte sterkt personlige, romantisk suggestive landskaper. Gude kom til Düsseldorf i 1841, i en tid med brytning mellom romantiske og realistiske holdninger til kunsten. Gude møtte Andreas Achenbach, en briljant dyktig landskapsmaler som tilbød seg å være Gudes lærer, men som sto utenfor Akademiet. Da skolens regulære undervisning begynte, meldte Gude seg inn i Schirmers landskapsklasse. Schirmer gikk inn for en idealiserende landskapskunst. Snart skulle Gude også møte den tredje lederskikkelsen i Düsseldorf, Carl Friedrich Lessing. Med dette har vi nevnt de malere som kom til å bety mest for utviklingen av Gudes egen landskapsstil, og dermed for den norske landskapskunst i Düsseldorf. Innen ett og samme miljø møtte han tendenser i retning av en dramatisert realisme, en storlinjet klassisisme og en sterkt følelsesladet romantikk. Tross ulik innstilling stod disse kunstnerne hverandre ikke så fjernt i stil og teknikk…, det er likevel fremfor alt det felles miljøpreg som faller en i øynene. I yngre år var Gude en typisk representant for Düsseldorf-skolens stilling i overgangen mellom romantikk og realisme. Malmanger, s. 289.
Allerede som 29-åring i 1854 ble Gude utnevnt til professor ved det berømte Akademiet i Düsseldorf. Dette maleriet er malt på en tid hvor nasjonalromantikken sto på sitt høyeste. Maleriet Skogsjø i måneskinn har et sterkt romantisk preg, og for en ekte romantiker var det nok ikke søkt å tolke bildet som en skueplass for fordums helter, ikke norske denne gang , men skotske. Gude fornekter seg ikke, og i romantisk sammenheng er vel ikke bildet av de mest suggestive. Men valget av et nattlig motiv med de dunkle omgivelsene som kan synes mystiske rundt et dramatisk lysende bål er romantisk. Bildet kan ses som typisk for Gudes kunst i yngre år med bruk av virkemilder som gir en, på romantisk vis, virkningsfull effekt.