Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske

Auksjon torsdag 25. mai 2000 kl 20:00

Gamle Logen Store sal

Flintoe, Johannes (1787-1870)
Tollersrud-Kleven i Hallingdal 1819

Gouache på papir, lysmål
43x50
Signert og datert nede t.h.: Optaget af Flintoe 1819.

Påtegnet med tittel nede på arket.

Auksjonert torsdag 25. mai 2000 kl 20:00

Vurdering
NOK 150 000

Tilslag NOK 210 000

LITTERATUR: Henning Alsvik: Johannes Flintoe, Kunst og Kulturs serie, Oslo 1940, kat.nr. 81.
Henning Alsvik: "Johannes Flintoe", Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 665-669.

Den første store og betydningsfulle reisen foretok Flintoe i 1819 etter innbydelse fra sin venn, historikeren, løytnant Gerhard Munthe. De reiste opp gjennom Hallingdal til Aurland og videre til Munthes farsgård, Ytre Kroken i Sogn. 1982, s. 666. De to gouachene Tollersrudkleiva og Rukkedalselven fra 1819 hører med blant de bildene Flintoe malte etter denne sin første, og for norsk kunsthistorie så viktige, reise innover landet over fjellet og ned i Sogne-fjorden. Allerede i disse bildene kan man se at Flintoe var ute etter å gi poengterte skildringer av et særpreget land og folk i europeisk sammenheng. For oss er disse landskapene om enn noe naive, meget sjarmerende. Det er de norske landskapene Flintoe er aller mest kjent for. Den betydeligste delen av Flintoes produksjon er landskapene. De fleste av dem er malt i gouache, og stort sett faller de i to grupper. Den eldste er nær knyttet til de betydningsfulle reisene i 1819, -21, 22 og –25. De er utført i relativt små formater, og enkelte av motivene fra 1819 virker noe ubehjelpelige, som bildene fra "Rukkedalselva" og "Trollefsrudkleiva" (sic) i Hallingdal. 1982, s. 667. For våre øyne er disse to landskapsgouachene kanskje i første rekke sjarmerende , men Aalsvik understreker Flintoes nybrottsarbeid idet han i sin biografi fra 1940 skriver: Møtet med den store innlands- og Vestlandsnaturen skulle likevel bli meget vanskelig. Den tok i første øyeblikk fullstendig makten fra Flintoe. 1940, s. 106. Disse to gouachene inngikk i den utstilligen Flintoe hadde i Christiania i 1820 over norske landskaper, hvor han la frem resultatet av sin betydningsfulle reise i 1819. Fra utstillingen våren 1820 oppfører katalogen ikke mindre enn 22 nummer, og av dem er over halvparten bevart. De viser tydelig hvor vanskelig og uprøvd oppgaven var. Så lenge Flintoe maler Hønefossen, kan han støtte seg til Pauelsen i utsnittet og oppnå en god komposisjon. Men når han kommer lenger opp i landet og møter enn annen luft og uvante formasjoner, blir det verre. Han blir fliset i penselstrøket og skarp og grell i fargen. Behandlingen av massene er naiv og ubehjelpelig, nesten plakatmessig dekorativ, og han makter ikke å smelte det hele sammen i en enhetlig atmosfære. Det kommer klart til uttrykk i bilder som de av Tollefsrudkleiva og Rukkedalselva i Hallingdal (nr. 80, 81 (sic)). I det siste er fargene voldsomt forenklet og satt skarpt opp mot hverandre i gråblått, gult, rosa, grønt og krittende hvitt i fossen som glir ut nederst til høyre. 1940, s. 106. Det var noe helt nytt, og Flintoe med sine forutsetninger kunne ikke finne det fullendte formuttrykk med en gang. Det var andre kunstnere senere som skulle makte det, men de hadde da Flintoes arbeider å bygge på! Flintoe var den første som ville gi en tolkning av den mektige norske naturen i romantikkens ånd, og det viste seg at han var en foregangsmann for romantikere, nasjonalromantikere og senromantikere som skulle følge i hans fotspor og bruke den samme motivskatten som Flintoe hadde funnet frem til. Disse bildene fra Hallingdal er også noen av de første nedtegnelsene fra turen for de er fra fremveien over mot vest, tilbaketuren fra denne første reisen gikk over Filefjell og Valdres.
I bildet fra Tollersrudkleiva har Flintoe ønsket å gi inntrykk av den ufattelig steile fjellveien, særlig for en som kom fra Danmark! Veien synes å klore seg fast i den bratte lien, steinbroer er bygget over juvene, der menn med folkedrakter og kløvhester strever seg oppetter. Han vil gi inntrykk av voldsomme høydeforskjeller ved å male en mann og en hest som veldig små, langt nede i kleiva til høyre i bildet, i forhold til mannen og hesten i større format, som har karret seg høyere opp og forbi malerens utsiktspunkt til venstre i bildet. Man kan se at mannen høyest oppe til venstre har Hallingdrakt på seg. Tollersrudkleiva ligger ved Flå på vei mot Nes i Hallingdal.