LITTERATUR: Norsk kunstnerleksikon, Nkl.

Det kan synes merkelig at Storstein så direkte tok opp Picassos kubistiske modernisme da han var i Paris i 1926. Han gikk på Académie Scandinave under Per Krohg og Henrik Sørensen (som jo var regnet til gruppen av ny-impresjonister). Det var den nye statuariske stilen til Picasso som fremfor alt opptok ham. Dertil ble nordmannen tiltrukket av ekspresjonismen til dette store forbildet som oppstod på midten av 1920-årene. Omslaget i Picassos kunst fikk et monumentalt uttrykk i Tre dansere fra 1925. Dette var et sjokkerende og anti-akademisk bilde - et maleri som skulle gjengi den moderne tids drama. Nkl.

Storstein arbeidet først i etterkrigstidens grå-brune fargeleie, men tok snart opp Picassos klare, sterke farger og hans frittløpende, kurvete konturlinjer. På Høstutstillingen i 1934 stilte han ut det mektige og programmatiske Storrengjøring (1931-33). Dette ble et ansporende bilde i det norske kunstmiljøet; og da særlig p.g.a. dets revolusjonerende form. Man har tolket maleriet som et oppgjør med de hevdvunne konvensjoner (en opprydding). Maleriet består av kubistiske plan i et intrikat spill, forskyvninger og beskrivende profil- og en-face-tegninger, redegjørelse for bevegelse (den fjerde dimensjon), rette linjer mot krumme, en frigjort og høyt oppdrevet koloritt, og fremfor alt var det perspektiviske "titteskap" byttet ut med tidens illusjonsløse profesjonalisme: Det er en praktfullt dekorert flate som møter betrakteren. Det var muralmaleriet som Storstein siktet seg inn mot under innflytelse fra purismen og den nye funksjonalistiske arkitektur. Alt dette lå i et hverdagslig motiv med en mor og to barn i et interiør! Prosaisk var også Storsteins neste kjempemaleri, Fisketorget(1934, Nasjonalgalleriet, Oslo). Som i sine mange motiver med steinbryting/steinkjøring, tok han opp freskoepokens hverdagspatos, en hyllest til det arbeidende og byggende Norge. Nkl.