LITTERATUR: Nils Messel: Ludvig Karsten, Oslo 1995.
Ludvig og Misse giftet seg i København i februar 1913 og fant seg en liten leilighet i Naboløs nr. 1, tredje sal. ...
Det var for det meste aktstudier Karsten arbeidet med de første månedene av deres ekteskap; raskt utførte studier av Misse gående, stående og sittende i kompliserte stillinger og sett i sterk forkortning. Messel, s. 110.
Dette maleriet hører til denne typen aktstudier av Misse fra 1913. Det er ikke et portrett av henne, han har ikke her malt ansiktet på figuren, det er formen han synes å være ute etter å få frem på lerretet.
Det er blitt en fargesymfoni av de sjeldne.
Ludvig Karsten regnes som en av våre ny-impresjonister, og for dem var fargene alfa og omega.
Figuren har lys hud, men kunstneren har også gitt den primærfargene rødt, gult og blått. Med sine former og volum og i sentrum for komposisjonen trer figuren frem fra et grunt rom. Den sterke grønnfargen og den dype brunsvarte fargen på gulvet danner trekanter som peker innover i rommet, tilsammen danner de en stor trekant med spissen innover, under den sittende figuren, det bidrar til å gi rommet dybde. Det horisontale gulvet i brunt gir plass til stol og badestamp. Rommet avgrenses av tre veggfelt i bakgrunnen, som vertikale rektangler i fargetreklangen blått, rødt, grønt. De flate rektanglene i bakgrunnen kontrasteres mot de flate trekantene i forgrunnen og gir komposisjonen spenning. Begge deler kontrasteres mot figuren i sentrum, vi ledes til å konsentrere oss om figurens runde former.
Det ble holdt en stor retrospektiv utstilling over Ludvig Karstens arbeider i Kristiania i 1919. Den ble holdt i Blomqvists lokaler med over 80 arbeider. Karsten fikk begeistret omtale av blant andre Jappe Nielssen som skrev om et portrett på utstillingen blant annet:
... her er Karstens alle karakteristiske egenskaper samlet som i et brennpunkt, hans glimrende kolorit, hans suverene teknik, hans fine og følsomme tegning.
Også Arnulf Øverland skrev overstrømmende begeistret i VG fra utstillingen:
Det er en aldeles fabelagtig, en vild dristighed i hans strøk. Men det er samtidig følsomt og fantasifuldt. Det har en egen nervøs elegance, en hidsig rytmik, en pointrik mening. Kort sagt, det er slik, der skal males.
I 1921 stilte også Karsten ut i Kristiania hos Blomqvist. Denne gangen hadde han også en del akter med på utstillingen, som han hadde malt om vinteren i Skagen.
Messel, s. 148-162.
Helt siden den vellykkede retrospektive utstillingen i 1919 hadde det vært planer om å få til en lignende i Sverige. Prins Eugen, den svenske malerprinsen, hørte til Karstens beundrere og hadde personlig meddelt kunstneren under en middag hos museumsdirektør Karl Madsen i København at han skulle gjøre sitt til for at Karsten fikk utstille i Stockholm. Prinsen var formann i styret for Liljevalchs Konsthall. Messel, s. 163.
Ludvig Karsten var ingen stor organisator og brev fra prinsen i sakens anledning ble ikke besvart. En intendant fra Liljevalchs Konsthall kom til Kristiania for å tilrettelegge for utstillingen. Pola Gauguin satte seg i sving og hjalp til. Salene i Konsthallen var store, det trengtes mange bilder. Alle viktige Karsten-samlere ble kontaktet.
Halfdan Nobel Roede lånte ut 23 arbeider, Tryggve Sagen 18 og Henrik Lund 12. Karstens gamle venner Gunnar Heiberg og Harry Fett hadde henholdsvis 6 og 3, mens Pola Gauguin selv hadde 4. Også danske samlere fikk henvendelse med bønn om utlån. Apoteker Kongsted i København hadde nettopp kjøpt 5 bilder, alle malt i 1921. Og selvfølgelig måtte man få med de viktige bildene til Tetzen-Lund. Tryggve Sagen skulle godsnakke med ham. Grossereren var ingen enkel mann og hadde ... nektet utlån til Blomqvist-utstillingen i 1919. Til alt hell sa han seg nå villig. 31 av bildene på Liljevalchs kom fra Tetzen-Lund. Messel, s. 164.
6-7 bilder var også til salgs på utstillingen.
Utstillingen omfattet i alt 163 bilder. Aldri før hadde en utlending hatt hele Liljevalchs til sin disposisjon.
Foto av Liljevalchs Konsthall.
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Liljevalchs_konsthall_1950.jpg/640px-Liljevalchs_konsthall_1950.jpg
Undertekst:
Liljevalchs konsthall er en bygning for kunstutstillinger på Djurgården i Stockholm. Bygningen ble oppført i 1916, for midler fra industrimannen Carl Fredrik Liljevalchs (1837–1909) dødsbo. Arkitekt var Carl Bergsten. Dette var Sveriges første uavhengige faste galleri for samtidskunst. Det var og er et viktig utsstillingssted for svensk og internasjonal moderne kunst. Foto fra 1950-årene, med skulpturen "Bueskytteren" av Carl Milles utenfor.
Vernissagen var satt til 14. januar klokken ett. Karsten var ikke helt i form. På veien over til Stockholm var han blitt forkjølet og lå for det meste til sengs på sitt hotell. Gauguin fikk klare monteringen alene. ...
På åpningsdagen var det så iskaldt som det bare kan være i Stockholm om vinteren. En grønnblek Karsten i sin elegante svarte frakk med persianerkrave gikk sammen med en sliten Gauguin to skritt bak prins Eugen opp trappen til utstillingen. Her ble de møtt av Stockholms kommandant i grand galla. Svenskene kunne dette med det rituelle. Men vinterstormen hadde hindret mange fra å møte opp. Og det verste var at i dagene som fulgte, var det nærmest folketomt i salene ute på Djurgården. Noe måtte gjøres. Karsten-entusiasten Tryggve Sagen sendte telegram til Thiis i Kristiania: "Du må øyeblikkelig komme. Karsten trenger hjelp. Pulsen svak."
Nasjonalgalleriets direktør satte seg på toget til Stockholm for å komme sin venn til unnsetning med lysbildeforedrag og omvisning på Liljevalchs. Snestormen hadde lagt seg, og salen var fullsatt. I velkjent stil foredro han om Karsten og Munch og det fortreffelige norske samtidsmaleri. Messel, s. 163-165.
Utstillingen på Liljevalchs varte til 12. februar 1922. Deler av den, ikke lenger 163, men 136 bilder, ble sendt til Kristiania, hvor den ble delt på visningsstedene Christiania Kunstforening og Kunstnerforbundet. Utstillingen åpnet 23. februar. De to maleriene vi denne gang har med på auksjon var etter all sannsynlighet også med på utstillingen i Kristiania. I utstillingskatalogen står det bare tittel og årstall, størrelser er ikke tatt med, så det er vanskelig å være skråsikker. Utstillingskatalog fra Liljevalchs finnes ikke, utstillingen er bare dokumentert på løse fotostrimler, hvor bildene på veggene er avfotografert. Fotostrimlene befinner seg i Nasjonalmuseets bibliotek.
Foto av obj id 14667
Undertekst:
Ludvig Karsten: Mor og barn 1916. Antagelig er modellene Misse og Alise.
Det andre bildet vi har med på auksjon av Ludvig Karsten: Mor og barn fra 1916, er ikke mindre av en fargesymfoni. Dette maleriet var også med på Liljevalchs i 1922 og i Kristiania, blant de 136 bildene som var med dit. Bildet kan være av Ludvig Karstens kone, Misse, og hans datter, Alise.
