Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Høstens Utvalgte

Auksjon onsdag 24. november 2021 kl 18:00

Strangersalen, Gamle Logen

Visning del 1: 30. oktober - 7. november. Visning del 2: 13. november - 24. november.

Collett, Frederik (1839-1914)
Vinter, gammel mølle, fra Mesna

Olje på lerret
58x91
Signert nede t.h.: F Collett

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: "Fru Thea Steen". Fru Thea Steen var søster av Erling Lorentzens fars, skipsreder Øivind Lorentzens, kone Ragna.

UTSTILT:

Nordische Kunstausstellung Lübeck.
Kunstnernes Hus, Oslo 1933, kat.nr. 77 oppført under året 1897 med tittel: "Vinter, gl. mølle" og med eier oppført: "Fru Thea Steen, S. Huseby, V. Aker.".

PROVENIENS:

Fru Thea Steen; skipsreder Øivind Lorentzen og hans kone Ragna; Erling Lorentzen.

Auksjonert onsdag 24. november 2021 kl 18:00

Vurdering
NOK 80 000–100 000

Tilslag NOK 90 000

LITTERATUR: Arne Stenseng: Frederik Collett, Oslo 1947, kat.nr. 110 med tittel: "Vinter, stampen", eier står oppført under katalognummer 110: "Fru Thea Steen, Huseby, V. Aker."

Wikipedia.

Vel et kvarters spasertur fra byen opover langs Mesna lå det ennu i den tid en gammel stampe på en slette like under Syvfallene. Dens minne er bevart den dag i dag ved at stedet fremdeles kalles Stampesletta. Huset vilde ha sett ut som en ganske almindelig låve om det ikke hadde vært for vannhjulet ved den ene gavl og en trerenne, som førte vann bort til det fra elven. Litt ovenfor stod en smie og et skur med skråtak. I årenes løp hadde været tatt hårdt på de umalte vegger og gitt dem en herlig patina med skiftninger i sølvgrått og dypt fløielsaktig brunt. Like ved ilte Mesna forbi med stor fart henover sten og grunnfjell. Rundt omkring vokste orekratt og hvitstammede bjerker i glisne klynger, og bakenfor det hele reiste granlien sig bratt og tung. Dette sted mere enn selve byen var det Collett hadde festet sig ved; her talte naturen til hans hjerte som den aldri før hadde gjort; her var det motiver for hvert skritt han tok. Og vinter efter vinter skulde han vende tilbake hit; neppe noen plett av gamle Norges jord er i den grad blitt flittig hjemsøkt av en enkelt kunstner som dette lille stykke utmark, vel ikke mere enn noen hundre meter i omkrets, ved Mesna. Stampen og smien har han foreviget fra alle mulige kanter, i mange slags belysninger og værsituasjoner og til forskjellige dagstider. Ofte har han ikke husene med, men bare elven og noen busker og tregrupper langs den. En lav odde som stikker ut litt nedenfor, tok han for sig gang på gang. Stenseng, s. 44.

Stampesletta, eller Stampa er en flat sandvoll omkring Mesnaelva og Mesnafossen på Lillehammer. Området har navn etter en stampemølle som har ligget ved fossen og utnyttet vannkraften derfra.

En stampemølle eller bare stampe i kortform er et anlegg til bearbeiding av tøy og skinn. Slike fantes det mange av rundt omkring i bygde-Norge på 1700- og 1800-tallet.

Stamping er en del av den gamle tekstilproduksjonen. Vevd vadmelstøy må stampes som en del av etterbehandlingen av tøyet. Når stoffet ble tatt av veven var det stivt og hardt. Tovingen gjorde vadmelsvevd tøy mykt og gjorde at det holdt godt på varmen.

Stampa fungerer slik at vannhjulet driver en aksling. Denne løfter opp flere stokker som slippes ned i et trau eller et lagget trekar. I trauet ligger tekstilene i varmt såpevatn og blir tova av stokkene som hamrer ned på dem.

Stampene kunne også benyttes med bark for bearbeiding av skinn:

I barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær.

En eldre metode for stamping var å bruke føttene, men det var tungt arbeid. Wikipedia.