Auksjon torsdag 2. juni 2022 kl 18:00
Krohg, Christian(1852-1925)
Østenfor sol og vestenfor måne

Olje på lerret
107x139
Signert nede t.v. og nede t.h.: C Krohg

Ant. malt i 1887.
Thue 162.

Vurdering
NOK 1 000 000–1 200 000

Auksjonert torsdag 2. juni 2022 kl 18:00

Usolgt

LITTERATUR: Oscar Thue, red. Knut Berg: Christian Krohg, Oslo 1997, kat.nr. 162, avbildet s. 169, omtalt s. 171.

Store norske leksikon, snl.

Under overskriften: "NYE STRØMNINGER" heter det hos Thue:

En ny stemningsbetont, lyrisk kunst manifesterte seg den såkalte "Fleskum-sommeren" 1886 i malerier av blant andre Eilif Peterssen, Kitty Kielland, Christian Skredsvig og Gerhard Munthe. Omtrent samtidig merkes nye tendenser også i Christian Krohgs kunst, men riktignok i mindre utpreget grad enn hos de nevnte. Fleskummalerne som stilte ut flere av sommerens hovedverker på Høstutstillingen, kan ha betydd noe, og Krohg må også ha fått impulser fra den nye stemningskunst på Pariser-salonen 1887. Men de viktigste impulser i nyromantisk retning må han ha mottatt av Oda, Edvard Munch og i noen grad P. S. Krøyer. Oda, som var intenst opptatt av japonismen, stilte i 1886 ut det dekorativt forenklede "Ved Christianiafjorden", med en ung pike i lys kjole som sitter på en veranda under en kulørt japansk lykt og ser ut mot fjorden i den blå sommernatten. Bildet, som ble malt på Lasson-familiens sted Rammebråten ved Hvitsten med en yngre søster som modell, er kanskje det første gjennomført nyromantiske bildet i norsk kunst. ...

På Høstutstillingen 1886 stilte Edvard Munch ut det ekspressive "Det syke barn" under tittelen "Studie". Krohg, som var en av de få som uttalte seg rosende om maleriet, fikk det som gave av Munch da det var ferdig. Allerede "Chez nous" (1886) (124) preges av en tendens i retning av en varmere, mer stemningsbetont koloritt, ... Men det er først med "Østenfor sol og vestenfor måne" (162) at de nye impulser kommer klart til uttrykk. I dette omfangsrike maleriet med den tidstypiske eventyrtittelen har Krohg malt Oda som leser for Sascha og Ba, som den gang var ca. fem og fire år gamle. Moren sitter i profil og kaster slagskygge på veggen. Bildet preges av en viss stilisering, en svungen linjerytme og av en koloritt som med dype blå og blåfiolette dominanter, er på linje med nyromantikkens emosjonelle fargebruk. Bildet utmerker seg ved stemningsrikdom og intimitet og har en litt sløret, fantasieggende karakter som ikke er vanlig i kunstnerens produksjon. S. 171.

I Store norske leksikon står det følgende om eventyret Østenfor sol og vestenfor måne:

"Østenfor sol og vestenfor måne" er et undereventyr gjenfortalt av Peter Christen Asbjørnsen i "Norske Folkeeventyr" i 1844, sammenstilt av varianter nedtegnet av Jørgen Moe og Asbjørnsen selv på Ringerike og i Telemark.

Eventyret tilhører samme type som Kvitebjørn kong Valemon. Det er et av de mest populære eventyrene i Norge og finnes i omkring 70 oppskrifter. "Østenfor sol og vestenfor måne" er kanskje det best kjente av alle eventyr innen det eurasiske eventyrområde, kjent alt fra 100-tallet evt.

Internasjonalt er det oftest kalt "Amor og Psyke". Snl.

Det er flere ting å si om bildet. Barnas senger er enkle jernsenger som synes å stå i et kvistværelse hvor taket hvelver seg. Det er helt enkelt innredet, bare med et søtt bilde over sengen av en liten pike som synes å vaske en hund, som har lyst til å hoppe ut av baljen. Til høyre i bildet er det en servant og et håndkle som gir balanse til komposisjonen med Oda som sitter ytterst på en stol med en oppslått bok i hendene til venstre i bildet. Odas vakre blå-sorte kjole, antagelig i fløyel, har kø, så hun må sitte slik. Kjolen er antagelig helt moderne. På gulvet synes det å være linoleum i et teppemønster, hypermoderne på 1880-tallet.

Det synes også å kunne være noe melankolsk over bildet. Odas ansikt i profil kaster en stor slagskygge på veggen bak henne, som Thue nevner. Skyggen synes noe mer nedbøyet enn hodet er i virkeligheten. Skygger er det også bak barna, men bare antydet, helt diffust. Kan det, på en meget diskret måte, henspille på det triste faktum at hun og Christian Krohg hadde måttet gi fra seg sitt første barn, datteren Nana, som ble født i Brüssel i 1885 til fosterforeldre, fordi Oda fremdeles var gift på dette tidspunkt, selv om hun hadde flyttet fra ektemannen i 1883? Det hadde vært en umulighet i datidens Kristiania å beholde barnet. Oda ble skilt, og gift med Christian Krohg i oktober 1888. I 1889 fikk de sønnen Per. Oda og Christian fikk hentet Nana hjem til familien fra Belgia i 1890.