LITTERATUR: Gunnar Sørensen: Anders Kjær, Oslo 1991, avbildet s. 83.

Anders Kjær flyttet til Krøderen i 1972 og det fikk betydning for hans motivvalg. Naturen kom til å oppta ham mer. Han nærmet seg naturen på forskjellig vis, men på slutten av 1980-tallet og som her i 1990 med Vårkveld valgte han å gå tett innpå motivene. I Vårkveld blir trær, busker, gress og smeltende sneflekker gjenstand for et nærgående blikk, som formidler kunstnerens inderlige naturopplevelse. Sørensen karakteriserer denne perioden i kunstnerens karriere bl.a. på denne måten: Det dreide seg tydeligvis om en fordypelse i det stedegne og lite påaktede, som godt kunne minne om dengang realistenes scener for omkring hundre år siden ble forlatt til fordel for nyromantikernes litt nærsynte naturdrømmer og hjemstavnsskildringer. S. 98. Kjær arbeider med en tolkning av det norske landskap som synes å føye seg til den klassiske landskapstradisjon i norsk kunst med aner helt tilbake til tidlig 1800-tall. Dette bildet Vårkveld synes på romantisk vis å invitere til følelsesmessige reaksjoner hos tilskueren. Fremstillingen av naturinntrykkene maner frem følelser som ensomhet og uavhengighet. Det var et poeng for Kjær, i denne etter-modernismens tid, igjen å gjøre kunsten lettere tilgjengelig for den allmenne betrakter. Hver tid synes å ha sin tolkning av det norske landskap og dette kan, hvis vi vil kategorisere, defineres som en postmoderne tolkning.