Kitty L. Kielland – Torvmyr-motivet som del av den nasjonale fortellingen

LITTERATUR: Marit Lange: "Harriet Backer og Kitty L. Kielland", utstillingskatalog Blaafarveværket 1983, kat.nr. 47, avbildet s. 47, omtalt s. 44-48.

Marit Ingeborg Lange: "Kitty Lange Kielland", utstillingskatalog Baroniet Rosendal 2008.

Marit Ingeborg Lange: "Kitty Kielland", utstillingskatalog Kvinner i kunsten, Blaafarveværket 2012, kat.nr. 3, avbildet s. 52, omtalt s. 56.

Red.: Inger M. L. Gudmundson: "Kitty Kielland - Fri Luft", vandreutstilling Stavanger kunstmuseum, Lillehammer kunstmuseum og Haugar Vestfold kunstmuseum 2017-2018, utstillingskatalog Oslo 2017.

Torvmyrene på Jæren som Kitty Kielland gjorde til gjenstand for kunstnerisk behandling er i dag så godt som borte. Vi har blitt klar over hvor viktige de er for oss, så det gjøres et arbeid for å bevare det som er igjen, som Gudmundson sier:

..vi er blitt bevisst torvmyrenes avgjørende rolle som karbonbeholdere i økosystemet. ... Dette kan også farge vårt møte med den historiske landskapskunsten og i dette tilfellet Kitty Kiellands enestående torvmyrmalerier. S. 37.

På Kitty Kiellands tid var endringene allerede i gang, men hennes anliggende var ikke bevaring, men heller å gjøre nordmenn klar over dette spesielle landskapet som hun selv ble så godt kjent med og følte en så sterk tilhørighet til, i og med at hun var oppvokst i Stavanger.

Tolkningen av Jær-landskapet føles som en viktig del av fremstillingen av det norske landskapet, og Kitty Kielland ville gjerne bidra til den nasjonale fortellingen. Som hun selv uttrykte det:

Ja, hvad jeg skulle ønske at kunne sige om mig selv som maler, det var, at jeg havde lært andre mennesker at forstaa, hvad Jæderen er. At jeg havde kunnet give selv dem, som ikke har set Jæderen, hvad derude ligger af storhed og fattigdoms rigdom, af finhed i linier og af overældende magt ved siden af øm, rørende mildhed, og derved faat dem til at føle, at ogsaa denne egn af Norge har sin del i folkekarakteren. Paa det synes jeg engang, at min berettigelse som maler grundede sig, at dette var min natur, og at den skulde jeg formaa at give andre, men --- Hist og her i gamle studier er der kanskje smaa stumper af virkelig Jæder, længre er jeg ikke naad. Ibid., s. 36.

Torvmyr-motivet hadde Kitty Kielland første gang laget i en tegning.

Sommeren 1879 fant Kitty som den første frem til det typiske Jærmotivet: en myr med utskårne partier, hvor vannet siger frem, og med den nyskårne torven i stakker til tørk - alt under Jærens høye himmel. Lange 2012, s. 55-56.

For Kitty Kielland ble "Torvmyr"-tegningen opptakten til rekken av torvmyrmalerier som skulle komme. Gudmundson, s. 24.

Dette maleriet, Torvmyr 1880, regnes som et hovedverk i Kitty Kiellands tidlige kunstneriske produksjon.

Kitty Kielland hadde vært elev av Hans Fredrik Gude før hun reiste til München og så til Paris. I dette maleriet kan man se innflytelse fra Gude når det gjelder de atmosfæriske forhold hun beskriver i maleriet. Lange sier innflytelsen kan ses på den høye, uværstruende himmelen som legger en dyster stemning over det flate landskapet. Lange 2012, s. 56.

Gudmundson beskriver det også: I februar 1880 forberedte Kitty Kielland to malerier til Salongen i Paris. Det ene var et lyngmotiv.

Det andre maleriet var hennes aller første torvmyrmotiv i olje på lerret (kat. nr. 27), basert på tegningen fra 1879. I maleriet er menneskene, trerøttene og gården borte. Det svever heller ikke en ensom ravn over torvmyren; istedenfor flyr et fugledrag over himmelen og nedi myren. Fuglene tilfører landskapet liv og dimensjon. Med tynne, nøyaktige penselstrøk og en kontrastfylt koloritt, har Kitty Kielland mettet regnskyene med fuktighet og finstemt lyset idet det bryter seg gjennom de oppsamlete skymassene. S. 25. Videre står det i en annen sammenheng om dette maleriet:

Myren er mørk, skymassene mektige. En dyp, melankolsk stemning strømmer ut av billedflaten og inviterer til en refleksjon over landskapet etter at bøndene har forlatt det. S. 27.

Påvirket av den franske friluftsrealismen, var det etter hvert viktig for Kitty Kielland å stå overfor sitt motiv å male det så sant som mulig, med lyset, skyene og luften slik naturen fremsto for henne. Det skulle males så troverdig som mulig. For realistene er det ikke erindringen om et landskap som er viktig, det skal fremstilles ærlig, uten å trekke fra eller legge til noe der og da. Friluftsmaleriet skulle gi et så sant bilde av naturen som mulig. Motivet med de vidstrakte myrene passet inn i realismens program om å fremstille enkle, gjerne fattigslige motiver fra landet. En sølete kjerrevei eller en mørk torvmyr kan være like maleriske og vakre som det man i tidligere tider hadde regnet som mer høyverdige motiver.

På torvmyrene kunne hun hente inspirasjon for stadig nye tolkninger.

Torvmyr-motivet skulle følge Kitty Kielland livet ut. Men etter som tiden gikk, kom hun til å behandle det på forskjellig vis. Hennes stadige søken etter det ekte og særpregede i et landskap gjorde at hun, skjønt under ulike stilimpulser, stadig kunne vende tilbake den den samme motivkrets og der finne nye maleriske muligheter. Lange 2008, s. 12.

I 1883 malte hun et Torvmyr. Det bildet, og studien til bildet, har en friskere helhetsvirkning, typisk for et friluftsrealistisk maleri. To bønder med hest og torvkjerre er med i bildet. Med kortere penselstrøk og friskere farger får hun luften til å vibrere i bildet, skjønt det er ettermiddag og stemningen synes å være satt i moll.

Foto fra bok (S. 159 i Fri Luft):

Torvmyr 1883. Olje på lerret, 106x89,5 cm. Privat eie.

Kitty Kielland var blant de unge, norske kunstnerne som dro til Paris for å lære av det moderne franske maleri på denne tiden, den franske friluftsrealismen. Idealet var å stå ute med pensel og palett og male sitt motiv der og da, for på den måten å gi et umiddelbart inntrykk av lys og luft på lerretet. Ofte ble allikevel store lerreter malt på atelieret etter studier tatt på stedet. Kitty Kielland bodde i Paris til 1889, men som regel ble somrene tilbragt på Jæren.

Sommeren 1886 oppholdt Kitty Kielland seg imidlertid et annet sted enn på Jæren, og det var på Fleskum i Bærum ved Dælivannet, sammen med sine kunstnerkamerater, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold, Harriet Backer, Gerhard Munthe og Eilif Pettersen. Dette er den berømte Fleskum-sommeren i norsk kunsthistorie, hvor det ny-romantiske stemningsmaleriet gjorde sitt inntog i norsk kunst. Kitty Kielland er en av dem som malte et bilde som er blitt berømt den sommeren, som har noe mer tvetydig over seg. Det er ikke bare en realistisk skildring av et landskap, men også et sinnbilde på menneskets forhold til naturen. Det er maleriet Sommernatt. Se Lange, s. 59.

Foto: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00357

Sommernatt, 1886. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

I dette maleriet ser kunstneren mer ned på motivet, det har ikke lenger den høye himmel over seg. Himmelen med dens lys og skyer reflekteres heller i vannet i forgrunnen i bildet. Vannet som reflekterer de mørke åsene blir ekstra mørkt og svart. Åsene bak og himmelen er mer diffust gjort rede for.

Også torvmyr-bildene fra denne tiden er påvirket av ny-romantikken. Himmelen speiler seg i vannpyttene mellom torvskjæringene. I Torvmyr fra 1897 er det tydelig.

I torvmyrmaleriene fra 1890-årene og fremover er fargene klarere. Himmelen lyser opp vannet med blått og hvitt, myrgresset ved siden av er grønt og friskt, og det er som om Kitty Kielland har akkompagnert det hele ved å avsette hvite, markante malingsprikker på lerretet, som fremstiller et hav med dansende myrull. Kanskje var det dualiteten mellom denne lettheten og den dype, bunnløse torvmyren forvandlet til himmelgrav, forfatteren Arne Garborg så for seg da han i "Knudaheibrev" (1904) skrev de ofte siterte ordene om torvmyrens poesi. Gudmundson, s. 36.

Med den friskere koloritten peker bildene fra denne tiden fremover mot tendenser som ble merkbare etter år 1900.

Kitty Kielland malte flere torvmyrmotiver i perioden 1900 og frem til hennes kunstneriske virke opphørte rundt 1910 (kat. nr. 95, 96, 99, 105, 106 og 107). I disse maleriene er bonden, torvkjerren og hesten som oftest utelatt. I noen av dem er torvstakkene langt borte, som for eksempel det harmoniske "Torvmyr" (1903, kat. nr. 99), som ble vist på Høstutstillingen i 1903 under tittelen "Septembermorgen". Kitty Kielland har fanget den klare septemberluften og lagt billedelementene i myke horisontale linjer. En intens, klar blåfarge i myrpyttene avløses av varme og kalde grønnfarger og lilla lyngblomster. Lengre inn i landskapet ses en rad torvstakker, som understreker og gjentar horisontlinjen. Myrlandskapet er rytmisk i formene, elegant i linjene og symfonisk i fargene.

I et annet maleri, "Torvmyr" (1908, kat. nr. 106), ses torvstakkene på nært hold ... Dette maleriet skiller seg fra de øvrige ved at vannet ikke er tatt med. Det er som om Kitty Kielland har skarpstilt synet mot himmelen og husrekken i horisonten og i større grad abstrahert elementene i forgrunnen; torvstakkens kubemønster er tydelig og den hvite myrullen er malt med enda bredere strøk enn tidligere.

Foto fra bok (S. 230 i Fri Luft):

Torvmyr 1908. Olje på lerret, 66x112 cm. Privat eie.

I tråd med Kitty Kiellands insistering på å unngå kunstnerisk stagnasjon, var torvmyrmotivet godt egnet til å eksperimentere med formale elementer. Samtidig var torvmyrene et karakteristisk trekk ved jærlandskapet. Som landskapsmaler kunne Kitty Kielland både bidra til kunsthistorisk utvikling og til å gi Jæren en stadig aktuell plass i fortellingen om en ung nasjon med dype historiske røtter. Gudmundson, s. 37.

Kitty Kielland malte også gjennom hele livet andre motiver, og omkring århundreskiftet fant hun en ny motivkrets i høyfjellet i Jotunheimen og i Rondane.

Med det bare, storlinjede høyfjellslandskapet kunne hun med sin naturalistiske grunnholdning tilpasse sitt maleri etter tidens krav om forenkling. Lange 2012, s. 60.

Allikevel huskes hun kanskje aller best for sine torvmyr-malerier.